Lillestrøm Badeland | Caserapport

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg2
  • Markedsføring og ledelse 1
  • 5
  • 11
  • 3421
  • PDF

Lillestrøm Badeland | Caserapport

Her har du en caserapport skrevet i Markedsføring og ledelse 1 omhandlende bedriften Lillestrøm Badeland. I rapporten finner du en SOFT-analyse. I tillegg ses det nærmere på elementer som segmentering, målgruppe og bedriftens konkurransemidler. Rapporten legger dessuten frem en forretningsplan for Lillestrøm Badeland, og redegjør for hvordan badelandet kan markedsføres.

Innhold

Oppgave 2: Lillestrøm Badeland
Innledning
Soft-analyse
Disposisjon
1) Segmentering og målgruppe
Forbrukermarkedet
De profesjonelle markedene
De internasjonale markedene
Målgruppevalg
Svar på oppgaven: Markedssegmentering
Konkurransemidlene
Svar på oppgaven: Konkurransemidlene Produkt og Personalet
Markedsføring
Konklusjon
Kilder

Utdrag

Innledning
I følge purehelp.no, har norske badeland en omsetning mellom en million og 100 millioner, men i følge aftenbladet.no, står det skrevet at det er vanskelig å få omsetning med mindre man samarbeider med hotell eller kommune. Badeland er i ferd med å ta over for tradisjonelle svømmehaller. Det er også stor konkurranse blant de forskjellige badelandene, spesielt i store byer. Mona og Mads er to grundere som skal starte et nytt moderne badeland i Lillestrøm, av min anbefaling. Jeg anbefaler denne byen siden den er tettbefolket, og det er ikke badeland der. Badelandet skal hete Lillestrøm Badeland, siden de aller fleste fasiliteter i Lillestrøm inneholder ”Lillestrøm” i bedriftsnavnet. Badelandet skal ha vannsklie, svømmebasseng med bølgemasking, varmebad, boblebad og flere saunaer. I tillegg vil det være godt utbygde garderober med dusj. Badelandet skal også ha gode sanitærforhold, kiosk og en kafeteria med enkle matretter. Nå nærmer bygget seg ferdigstilt. De har gitt meg ansvaret for å være markedssjef. Underveis vil jeg komme med forslag til salgsstønt. Disse salsfremmede tiltakene er i min mening lurt å ha med seg. Jeg forutsetter at bedriften har god nok økonomi, til å gjøre disse salgs-støntene.

Soft-analyse
For å kontrollere diverse innen bedriften er en SOFT- analyse viktig. SOFT står for Strenght, Opportunities, Faults og Treaths. Den må oppgraderes jevnlig.

...

Disposisjon
I denne oppgaven skal jeg greie ut om forslag til bruk av ulike konkurransemidler som produkt og personalet, for å få folk til å komme til badelandet. I tillegg skal jeg drøfte om hvilken forretningside de skal bruke og hvilken markedsføring av badelandet de skal legge opp til. Jeg skal også presentere hvordan jeg skal nå fram til kundegruppene som kan være interessert i å bruke badelandet.

”Kom til et Badeland for hele familien, her er det muligheter for alle!” (virkemiddel)

1) Segmentering og målgruppe

Markedssegmentering betyr å splitte markedet opp i delmarkeder som har visse fellestrekk. Delmarkedene kalles for segmenter. Når markedsfører har delt markedet inn i segmenter, velger han/hun ut ett eller flere segmenter som han/hun ønsker å bearbeide hovedsakelig. Disse segmentene heter målgrupper. Det er flere årsaker til at vi velger å segmenter markedet. En hovedgrunn er at det er ikke alle produkter som passer for alle. En annen grunn til at vi segmenterer, er at det kan bli lønnsomt å påvirke enkelte segmenter, for eksempel kjøpesterke grupper som har høy inntekt. En markedsfører må ta hensyn til at folk har ulike behov. Markedsføreren må også ta hensyn til at ønskene og preferansene er forskjellige. Når vi skal segmentere, må vi bruke enkelte kriterier for å kunne skille de ulike segmentene fra hverandre. Vi skal nå se segmenteringskriterier i hovedmarkedene.

Forbrukermarkedet
I forbrukermarkedet skiller vi mellom de tre hovedkriteriene som er delt opp i demografiske kriterier, psykografiske kriterier og andre kriterier.

Demografisk kriterier brukes når vi skal dele befolkningen inn etter hvor de bor, hvilken inntekt de har, hvor gamle de er osv. Inndelingen bygger på statiske data. Det finnes flere kriterier i denne kategorien: kjønn, sivilstand, alder, husstandsstørrelsen, geografinntekt, utdanning og yrke.

Vi bruker psykografiske kriterier når det ikke er nok å skille etter demografiske kriterier. I dette tilfelle skal vi dele forbrukerne etter personlighet, holdninger osv. For eksempel om personen er innadvendt eller utadvendt, optimistisk eller pessimistisk, aktiv eller passiv.

Noe innenfor psykografiske kriterier som brukes ofte i USA er Values and Lifestyle System(VALS). Systemet deler inn forbrukerne i åtte forskjellige grupper, for eksempel Iverksettere (Actualizers), de fullførte (Fulfilleds), de troende (Believers), utforskere (Experiencers) skapere (Makers) og slitere (Strugglers).

Diagrammet viser hvor lik tankegangen og hvordan personer tenker på velferden i den amerikanske befolkningen.

Andre segmenteringskriterier handler om lojalitet ovenfor blant annet ett merke, kjede og firma. Segmentering etter lojalitet går ut på å dele forbrukerne inn etter hvor nære de er knyttet til bedriften, for eksempel: kunder som handler fast flere ganger i uken, kunder som handlet det siste året, kunder som har handlet en gang og forbrukere som har meldt interesse for eventuelt kjøp.

De profesjonelle markedene
Vi bruker helt andre segmenteringskriterier på de profesjonelle markedene enn hva vi gjør på forbrukermarkedet. På bedriftsmarkedet er det normalt å dele inn etter type bedrift/bransje, størrelse, geografi, viktighet og system eller teknologibruk.

De internasjonale markedene
Bedrifter som operer på de internasjonale markedene bruker som regel de samme segmenteringskriteriene hos forbrukermarkedet, mest de demografiske kriteriene. Likevel deler de markedet på en annen måte: deler steder i verden opp i ”marked”. Det finnes fire hovedtyper ”marked” som er delt opp internasjonalt. Disse er vestlige land, Øst-Europa utenom EU, det fjerne Østen og utviklingsland... Kjøp tilgang for å lese mer

Lillestrøm Badeland | Caserapport

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.