Lauarvannet og Mysutjern | Ekskursjonsrapport

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Biologi 2
  • 4
  • 32
  • 5340
  • PDF

Lauarvannet og Mysutjern | Ekskursjonsrapport

Her har du en ekskursjonsrapport som redegjør for forsøk gjort i Lauarvannet og Mysutjern i Skrim. Rapporten greier ut om blant annet de abiotiske forholdene, produsenter i økosystemene, trofiske nivåer og arter. Avsluttende finner du i tillegg svar på en rekke oppgaver gitt i forbindelse med undersøkelsen av de to innsjøene.

Innhold

1. Metoder brukt 2
2. Abiotiske faktorer Laua 3-5
3. Abiotiske faktorer Mysutjern 6-7
4. Produsenter i økosystemene 8
5. Trofiske nivåer. 9-11
6. Næringsnett 12-13
7. Karakterarter 14
8. Konkurranse, predasjon og samliv 15
9. Ulike arters nisjer 16-17
10. Likheter og forskjeller i de to vannene 18-20
11. (Del 2) 21-32
12. Kilder 33

Utdrag

Abiotiske faktorer – Laua
Til tross for funnet av fire forskjellige planteplankton, er det lite av dette/lav konsentrasjon i vannet. Derfor er dette ikke grunnen til at siktdybden er kort. Siktdybden er kort på grunn av humus, som er delvis nedbrutt organisk materiale og partikler. Hovedårsaken til at humus dannes i Laua, kommer av at de abiotiske faktorene påvirker de biotiske faktorene med å forhindre nedbryting av organisk materiale. Dette kan f.eks. være lav oksygenprosent. Mengdene av humus er da årsaken til den brun/gule fargen i vannet.

Vannprøvene viser at vannet i Laua er svært næringsfattig, og vi kan karakterisere den som en dystrof innsjø. En dystrof innsjø er en innsjø med høyt humusinnhold (Wikipedia 2013).

...

Abiotiske faktorer – Mysutjern
Siktedypet i Mysutjern var nesten helt til bunn. Grunnen til dette er at det er lite planteplankton og dyreplankton. I tillegg viser så og si alle vannprøvene er rundt 0 ppm/mg. Dette forteller at vannet er svært næringsfattig. Dersom vi sammenligner vannprøvene i Laua og Mysutjern ser de nesten like næringsfattige ut begge to, selv om vi vet at Laua er mer næringsrik enn Mysutjern. Grunnen til dette er at metoden vi brukte er for unøyaktig og gir ikke helt presise målinger. Hadde vi brukt mer avansert måleutstyr ville vi sett et mer presist spekter.

Vannfargen i tjernet er klart og lysegrønt, noe som forteller at humusmengdene ikke finner sted her, slik som i Laua. Det som kan være med på gi denne fargen er den eneste algen vi fant i tjernet, kransalgen, som er en klasse innenfor grønnalgene. Mange av artene innenfor kransalge finner vi som oftest i kalkrike innsjøer. Noe av grunnen til dette kan være at de er svake i konkurranse, og taper dersom de har overlappende nisje med en annen art.

...

Hvem er produsenter i økosystemene?
De som er produsenter i økosystemene til Laua og Mysutjern er planter og alger som har evnen til å utnytte energi fra sola, ta opp vann og karbondioksid til å bygge om disse stoffene til glukose og andre energirike molekyler. Plantene f.eks. ha celler med klorofyll som setter dem i gang til å klare denne prosessen, som kalles fotosyntese. På grunn av denne evnen til å binde solenergi og lagre den i energirike molekyler som andre kan utnytte, som når konsumenter spiser planter, kaller vi de for naturens produsenter. Det var lite planter fordi vannene var såpass næringsfattige, men de som befant seg i økosystemene var viktige produsenter for dyrene rundt.

Mange planter som vokser i vann, som er tilfelle ved disse økosystemene, er at de har svært spesielle tilpasninger til rot, stengel og blad. F.eks. luftfylt vev eller at de mangler spalteåpninger. Jeg vil tro det gjelder mest for Laua, i og med at planteveksten der var større enn ved Mysutjern.

...

Trofiske nivåer i Laua og Mysuttjern
Trofisk nivå bruker man for å plassere en organisme i et næringsnett eller næringskjede, vi bruker tall for og klassifisere hvilken plassering de har. Ved å se på trofiske nivåer ser man hvem som spiser hvem, og hvem som konkurrer med hverandre i økosystemet.

For hvert ledd av et trofisk nivå synker også energimengden med minimum 90%. Det vil si at sirka 10% blir tatt høre opp i trofisk nivå. Hvis et konsument klarer og ta opp 10% er det også en svært tilpasningsdyktig art, det er vanlig med en mye lavere prosentandel som går videre opp i systemet.

...

karakterarter
Vi fant en karakterart som heter kransalge og hører til chara art. Kransalger hører til plantegruppen grønnalger, de er tynne og vokser veldig lange.

...

KONKURRANSE, PREDASJON OG SAMLIV.
Konkurranse:
• Vårfluelarven og Vannymfe konkurrerer om dyreplankton fordi begge artene spiser det.
• Døgnfluelarva og dyreplankton konkurrerer om planteplankton fordi de spiser det.

Predasjon:
• Dyreplankton spiser planteplankton

• Døgnfluelarven spiser planteplankton, få døgnfluer er rovdyr og voksne døgnfluer spiser ikke fordi det kan ikke vokse og de lever så kort at det er viktigere å pare seg. De kan mest sannsynlig ta opp vesker.

...

Ulike arters nisje
Nisje vil si hvilke krav en art stiller til forholdene på levestedet.

Gammarusens nisje i Mysutjern
Gammarusen, eller Nordlig marflo befinner seg for det meste i stillestående vann, slik som det er i Mysutjern. Den er sårbar for surt vann, og trives best når med en pH på over 6,7. Mysutjern oppfyller kravene om dette fordi pH er relativt høy.

...

Likheter og forskjeller i de to vannene
Laua er en oligotrof innsjø som vil si at den er meget næringsfattig, dette er beskrivende for hva slags arter vi kan finne i innsjøen. Den har liten tilførsel av næringssalter og det er derfor liten produksjon av planter, både planteplankton og høyere planter. Vannet er svakt surt eller nøytralt. Vi fant en del bunndyr som da lever i bunnmaterialet. Forskjellen på bunnen til Laua og Mysutjern er at Laua har en mer leirete bunn med mudder og et rikere dyreliv. Bunnen i Mysutjern var forkalket.

...

DEL 2: Arbeidsoppgaver
Oppgave 1.
A: Mysutjern
Beskriv innsjøen (kartreferanse, størrelse, dybdeforhold og topografi mm)
Bruk også bilder.
Mysutjern ligger i Kongsberg kommune, på Skrimfjellet. Vi kaller området tjernet ligger i for «Oslo-feltet». Dette området inneholder mye kalk.
Lengdegrad/breddegrad: 59o 33' 22" N / 09o 39' 04 " E
Tjernet er svært lite og heller ikke særlig dypt, ca. 10 meter.

B: Laua:
Lauavannet ligger ca. 325 meter unna Mysutjern på Skrimfjellet og ligger også i Oslofeltet. Lauavannet er større en Mysutjern men regnes også som et lite vann. Det er ca. 14 meter dypt.

...

Oppgave 6. Bunndyr i Mysutjern og Laua
Hvilke dyr er knyttet til ferskvann og hvilke tilpassinger er utviklet.
Utstyr: Stangsil, hvit plastbakke, pinsett, håndlupe, petriskål, heftet” Livet i Borrevannet”, og felthåndbok” småkryp i ferskvann”.
Bruk stangsilen til å fange ulike dyr på grunt vann. Foreta Z-sveip med stangsilen. Slå innholdet opp i en plastbakke med litt vann. Benytt pinsett eller et lite dramsglass til å fange dyret fra plastbakken og overføre dyret til en petriskål. Lag en tabell over dyregruppene, artsnavn, tilpassinger til livet i vann i forhold til gassopptak, morfologi, næringsopptak og levevis
Ta bilder av dyra dere finner!
Stikkord for alle oppgavene er: bevegelse, oksygentilførsel, tåle uttørring/fuktighet, orientering, å unngå predatorer, formering, årstider/generasjonsveksling, fødevalg og nisje... Kjøp tilgang for å lese mer

Lauarvannet og Mysutjern | Ekskursjonsrapport

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.