Kvalitativ og kvantitativ uorganisk analyse av et kjede | Rapport

- Vgs - Studieforberedende Vg2
- Teknologi og forskningslære 2
- 5
- 15
- 3790
Kvalitativ og kvantitativ uorganisk analyse av et kjede | Rapport
Her finner du en rapport fra et forsøk i Teknologi og forskningslære 2 som handler om kvalitativ og kvantitativ uorganisk analyse.
Hensikten med forsøket var å utføre en kvalitativ og kvantitativ uorganisk analyse av et kjede.
Rapporten inneholder en teoridel som beskriver slike analyser. Deretter kan du lese hvordan selve forsøket er utført, etterfulgt av oppsummering av resultatene. Til slutt finner du et diskusjonsavsnitt etterfulgt av en konklusjon.
Elevens kommentar
Manglet temperatur og trykk under diskusjonsdelen.
Innhold
1. Sammendrag
2. Innledning
2.1 Teori
2.1.1 Kvalitativ analyse – serieanalyse
2.1.2 H2S-likevekter
2.1.3 Kvantitativ analyse - titrering
3. Metode
3.1 Utstyrsliste
3.2 Framgangsmåte
3.2.1 Analyseløsning
3.2.2 Gruppe I
3.2.3 Gruppe II
3.2.4 Gruppe III
3.2.5 Gruppe IV
3.2.6 Tillaging og innstilling av KSCN
3.2.7 Titrering
4. Resultater
4.1 Resultater fra serieanalyse
4.2 Resultater fra titrering
5. Diskusjon
5.1 Serieanalyse
5.2 Titrering og konsentrasjon av KSCN
5.3 Feilkilder og forbedring
6. Konklusjon
7. Referanser
8. Vedlegg
Utdrag
1. Sammendrag
Kvalitativ og kvantitativ uorganisk analyse av et kjede innebærer å analysere et kjede kvalitativt og kvantitativt. Hypotesen til dette forsøket antar at kjedet er av sølv. Hensikten er å finne ut hva det består av og eventuelt hvor mye sølv det består av.
Kvalitativt uorganisk analyse undersøker hva slags uorganiske grunnstoffer eller kationer en legering består av. Resultatene fra serieanalysen viser at kjedet inneholder Ag+ og Cu2+. Kvantitativ uorganisk analyse undersøker hvor mye av et stoff en legering består av som i dette tilfellet er kjedet. Ut ifra resultatene så ligger den gjennomsnittlige masseprosenten til sølv i sølvlegeringen på 91 %.
...
Titrering går ut på å finne ut kvantiteten av en løsning, eller i dette forsøket: masseprosenten av sølv i et kjede. Titreringsmetoden som blir brukt heter Volhardmetoden og er beskrevet i fagboka «Fundamentals of Analytical Chemistry, Seventh Edition».
Volhardmetoden bygger på at en viss mengde med reagens, som er SCN- vil reagere med lik mengde sølv. Etter hvert som sølvet blir brukt opp vil ikke reaksjonen foregå lenger og en indikator vil vise når dette stadiet, ekvivalenspunktet har blitt nådd. Indikatoren NH4Fe(SO4)2 vil ved ekvivalenspunktet skifte farge fra fargeløs til blodrød og da skal man lese av hvor mye reagens som har blitt tilsatt. Ved å vite konsentrasjonen til reagensen, hvor mye som ble tilsatt og gram sølvlegering i løsningen kan konsentrasjonen omregnes til % sølv i sølvlegeringen.
...
For å lage analyseløsning ble det først veid inn sølvlegering i forholdet 1:20. 1 del sølvlegering og 20 deler konsentrert HNO3. Løsningen ble satt i vannbad og avtrekkskap fordi det ble dannet NOx. Etter at sølvet var blitt løst opp og NOx-gassen borte kunne løsningen dampes på en kokeplate slik at kun pulver var igjen. Det ble skrapet av og oppbevart i et eppendorfrør. Analyseløsningen lages ved å løse deler av dette pulveret opp i 1 mL vann.
...
Gruppe II tok utgangspunktet i filtratet fra gruppe I trinn 1 og løsningen befant seg rundt pH 0,5. For å stabilisere pH-en rundt 0,5 ble NH3 brukt for å gjøre løsningen basisk og HCl for å gjøre løsningen surt. pH-en ble sjekket og verifisert ved bruk av pH-papir.15 dråper 5 % tioacetamid ble tilsatt i filtratet og dette ble satt 5 minutter i vannbad og deretter sentrifugerte løsningen. Filtratet og bunnfallet ble skilt og bunnfallet vasket (fig. 3 trinn 1).
...
En forenklet versjon av resultatene fra titrering ligger under tabell 4 «Resultater fra titrering. Resultatene viser den gjennomsnittlige masseprosenten til sølv er på 91 %. Resultatet fra innstilling av konsentrasjonen til KSCN ligger under tabell 5 «Konsentrasjonen til KSCN». Originalfilen og alt annen data fra titreringen av sølvet og innstillingen av KSCN ligger vedlagt under «8. Vedlegg» sist i rapporten.
...
Utstyret og metoden som ble brukt er egnet for skoler og inneholder derfor masse feilkilder og usikkerheter. Den største feilkilden i serieanalysen er selve utstyret. Rester fra tidligere forsøk kan ha påvirket forsøket. Løsningen kunne for et eksempel ha inneholdt et annet kation, men på grunn av... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn