Konjunkturledighet og likevektsledighet | Sammendrag
- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Samfunnsøkonomi 2
- 5
- 6
- 1764
Konjunkturledighet og likevektsledighet | Sammendrag
Her finner du et sammendrag av de samfunnsøkonomiske begrepene konjunkturledighet og likevektsledighet. Sammendraget tar utgangspunkt i kapittel 9 og 10 i læreboka Samfunnsøkonomi 2 av Svein Hagen og Gunnar Bøhmer.
I dette sammendraget kan du bl.a. lese om Keynes teori, multiplikasjonsvirkningen og du finner ulike grafiske eksempler på teoriene som blir beskrevet i teksten.
Innhold
Konjukturledighet
- Keynes teori
- Multiplikatorvirkningen
- Keynes teori grafisk
- Årsakene til keynesiansk arbeidsledighet
- Virkningen av finanspolitikk
- Kurven for samlet etterspørsel
- Nasjonalproduktet i likevekt
- Arbeidsledighet og sysselsettingspolitikk
- Virkning av en ekspansiv finans- og pengepolitikk
- Makroøkonomisk likevekt på lang sikt
- Stabiliseringspolitikk under lavkonjunktur
- Stabiliseringspolitikk under høykonjunktur
- Phillipskurven
- Phillipskurven på lang sikt
Likevektsledighet
- Faktorer som påvirker likevektsledigheten:
Utdrag
• Keynes mente at arbeidsledigheten oppstår fordi den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er for lav.
• Keynes mente at myndighetene kunne løse ledighetsproblemene ved å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester. Det kunne de gjøre ved å øke de offentlige utgiftene eller redusere skattene, det vil si med hjelp av finanspolitiske virkemidler. Dermed bruker de en ekspansiv finanspolitikk. Dette ville ha underskudd i statskassen, men de burde selv om å sette i gang tiltaket. Staten kunne ha finansiert tiltaket ved å starte seddelpressen. Når den samlede etterspørselen etter varer og tjenester blir større, vil sysselsettingen gå opp. Da vil bedrifter produsere mer og må ansette folk.
• Myndighetens stimulering av etterspørselen setter i gang en prosess der den samlede etterspørselen stiger mer enn den etterspørselsstimuleringen som myndighetene står bak.
...
• Hvis sysselsettingen er lavere enn S, er den samlede etterspørselen etter varer og tjenester lavere enn det samlede tilbudet. Vil bedriftene øke produksjonen og sysselsettingen.
• Hvis sysselsetting er høyere enn S, er det samlede tilbudet, større enn den samlede etterspørselen. Dersom bedriftene ikke får solgt, så må de etter hvert kutte ansatte og redusere produksjon.
...
• Det er bare et prisnivå som gir likevekt mellom ST og SE, nemlig P0. Hvis prisnivået avviker fra P0, ligger prisnivået høyere enn P0, vil ST være større enn SE. Da blir det overskuddstilbud, og bedriftene må sette ned prisen for å få solgt varene sine. Når prisen faller så stiger den samlede etterspørselen mens ST avtar. Dersom prisnivået lavere enn P0, er SE større enn ST (overskuddsetterspørsel). Da kan bedriftene trygt heve prisene sine, fordi de har overskuddsetterspørsel). Etter hvert vil ST øke, mens SE vil minke.
...
• Figuren til venstre viser at produksjonsgapet under en lavkonjunktur tettes uten inngrep fra myndighetene. Prisnivået synker, fall i prisen på arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer. Grafen for samlet tilbud går fra ST0 til ST1. Prisnivået faller fra P0 til P1
• I figuren til høyre, myndighetene tetter produksjonsgaper ved hjelp av kontraktiv stabiliserings politiske tiltak. Det blir høyere sysselsetting, men prisnivået blir høyere. SE endrer seg fra SE0 til SE1. Prisnivået stiger fra P0 til P1
• Den viktigste grunnen til... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
