Konfliktdimensjonenes innvirkning på statsbudsjettet

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no

Konfliktdimensjonenes innvirkning på statsbudsjettet

Dette er en tentamensbesvarelse i faget Politikk og menneskerettigheter omhandlende statsbudsjettet og konfliktdimensjonenes innvirkning på dette. Besvarelsen er delt inn i to deler. I den første delen ses det på hvordan statsbudsjettet blir utformet i Norge, mens du i del to finner en redegjørelse for konfliktdimensjonenes påvirkning på budsjettet.

Lærers kommentar

Bra! For kort utredning om hvorfor ingen kan samarbeide med den venstre siden.

Elevens kommentar

Kan gjøres bedre: bedre utredning om hvorfor den høyre og den venstre siden ikke passer til å samarbeide.

Utdrag

Hvordan et statsbudsjett blir utformet i Norge
I Norge er det det folkevalgte organet Stortinget sin oppgave å vedta statsbudsjettet, men det er regjeringen sin oppgave å utforme og legge fram statsbudsjettet.
Det er en stor prosess, som avhenger av flere faktorer, og først regjeringen må bli enige om et statsbudsjett. Det eller de partiene som sitter i regjering ønsker å få vedtatt et statsbudsjett som stemmer med deres partiprogram, men om de får forslaget sitt gjennom avhenger av flere faktorer, blant annet de er en mindretallsregjering eller flertallsregjering, og om de er i koalisjon eller ikke. En ettpartiregjering med flertall på Stortinget vil ikke ha store vansker med å få gjennom sine beslutninger, da det som oftest er stor enighet innenfor et enkelt parti, og partiprogrammet vil mest sannsynlig bli fulgt. Deretter vil de få gjennomslag på stortinget siden de er i flertall.

...

Konfliktdimensjonenes innvirkning på statsbudsjettet
Konfliktdimensjonene mellom de norske partiene blir i dag skillet i seks av valgforskerne. Disse dimensjonene er viktige fordi de viser på hvilke områder de forskjellige partiene er enige og på hvilke områder de er uenige. Dette blir nå en nokså grov drøfting, men på en oversiktlig måte. Ved å studere konfliktdimensjonene vil man kunne si noe om hvilke partier som kan få til et samarbeid, og hvilke som ikke kan. Det må også tas hensyn til partiets prinsipper og partiprogram. Er to partier nokså enige i fire av de seks dimensjonene, er det likevel stor sannsynlighet for at de ikke får til å danne et samarbeid, om de er uenige på et område som er spesielt viktig for ett av partiene. Det er da viktig å understreke at partiene står svært forskjellige i de forskjellige sakene. Et parti kan brenne for å få en sak gjennom, mens et annet kan vært sterkt uenig, og noen partier kan være nokså likegyldige, fordi de har andre saker de mener er viktigere.

Offentlig-privatdimensjon er kanskje den dimensjonen som blir lagt mest vekt på, vi ser også det på den mest brukte politiske aksen. Partiene blir plassert etter hvor mye offentlig styring og løsninger de ønsker. Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet er de partiene som står sterkest mener at samfunnspolitikken bør baseres på offentlige løsninger og kontroll. På den andre siden har vi de som ønsker private, markedsbaserte løsninger De partiene som ligger på høyre siden representere denne fløyen, da spesielt Fremskrittspartiet. Siden dette kanskje er den mest dominerende konfliktlinjen vil det derfor være veldig konfliktskapende og ineffektivt at noen av disse partiene skal gå sammen å danne regjering eller samarbeide om statsbudsjett. For eksempel når det skal utarbeides et statsbudsjett vil det være stor uenighet på planet om skatter og avgifter, som gjør staten ansvarlig. Offentlig støtte vil også være et problem, dette er bare få eksempler på et mangfold av problemer. Det kan godt være enigheter også, men det mest logiske etter å ha sett partiprogrammene å den praktiske politikken til partiene, er å dra konklusjon om at dette aldri ville ha vært lønnsomt eller effektivt. I meningsmålingen som er lagt ved er det Arbeiderpartiet og Høyre som har flest stemmer... Kjøp tilgang for å lese mer

Konfliktdimensjonenes innvirkning på statsbudsjettet

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.