Kjernekraft for fremtiden | Sammendrag

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg1
  • Naturfag
  • 6
  • 10
  • 1919
  • PDF

Kjernekraft for fremtiden | Sammendrag

Dette er et sammendrag i Naturfag som handler om atomkraftverk.

Sammendraget beskriver hvordan er atomkraftverk er oppbygget, og hvordan prosessen ved å utvinne energi fra forskjellige isotoper fungerer.

I teksten blir det også diskutert forskjellige utfordringer med atomkraftverk, som f.eks. radioaktivt avfall, ikke-fornybare ressurser sikkerhet og ulykker.

Innhold

Innledning
Atomkraftverk
Funksjonen til et atomkraftverk
Utfordringer med atomkraftverk
Radioaktivt Avfall Fra Atomkraftverk
Sikkerhet og ulykker
Fordeler og ulemper med atomkraftverk
Er atomkraftverk en løsning på fremtidens energibehov?
Hvordan er dette bærekraftig?
Thoriumkraftverk
Hvordan tenker forskerne at thorium-kraftverk skal fungere?
Avfall fra et thoriumkraftverk
Fordeler og ulemper med thoriumkraftverk
Er thoriumkraftverk bedre enn atomkraftverk?
Konklusjon

Utdrag

Inne i en reaktortank blir grunnstoffet uran, mer spesifikt isotopen Uran-235, spaltet innimellom hundrevis av brenselstaver. Når stoffet spaltes blir det frigjort mer og mer varme. Når uran-235 tar opp et nøytron vil den forvandles til den ustabile isotopen uran-236 på grunn av et overtall nøytroner i kjernen. Uran-235 klarer ikke lenger å ”henge sammen” så bindingen brytes og den spaltes ned til de to nye atomene barium 141 og krypton 92. Varmen som dannes under spaltingen blir brukt til å varme opp vann. Det blir dannet 3 nye nøytroner som kan spalte tre nye U235-atomer. Det oppstår en kjedereaksjon. For at det kan spaltes 3 nye U235-atomer må vi sakte ned farten til nøytronene med en moderator, en moderator inneholder et kjølemiddel som vann, tungtvann eller grafitt. Med moderatoren rekker nøytronene å slå istykker U235 slik at de kan spaltes ned og frigjøre mer varme. For å holde kjedereaksjonen stabil blir det satt ned kontrollstaver i reaktortanken. Kontrollstavene er laget av grunnstoffene bor og kadmium, som trekker til seg nøytroner. Uten kontrollstaver ville kjernereaksjonen gått for fort, og det ville skjedd en eksplosjon.

Varmen som reaktoren avgir, varmer opp vannet inne i varmeveksleren og omdanner det til damp som driver turbinen i atomkraftverket. Når turbinen blir satt i gang, starter en aksel å rotere. Akselen setter så i gang generatoren der det er en spole av kobbertråd som roterer mellom magneter og genererer elektrisitet. Dampen fraktes så til et kjøletårn hvor den kondenserer og blir til flytende form igjen. Vannet sirkulerer så tilbake til start og prosessen gjentas.

Utfordringer med atomkraftverk
Radioaktivt Avfall Fra Atomkraftverk
Under kjernespaltingen blir uranbrensel forvandlet til høyaktivt avfall, som er livsfarlig. Derfor må avfallet lagres og oppbevares langt unna humaniteten i flere hundre tusen år for at det kan komme ned på strålingsnivået det opprinnelig var på. I Norge blir alt radioaktivt avfall lagret dypt inne i fjellet i Aurskog-Høland. Det radioaktive avfallet utgjør en stor fare for miljøet på grunn av den store strålingsfaren og at halveringstiden til Uran-235 er på 703 millioner år.

Sikkerhet og ulykker

Det sies at atomkraftverk skal være veldig sikre, men for fem år siden, mer nøyaktig 11.mars 2011 i Fukushima i Japan, gikk et atomkraftverk i lufta. “Etter at en enorm tsunamibølge fosset inn over Fukushima, brøt strømforsyningen og nød generatoren sammen i atomanlegget Daiichi. Nedsmeltingen av uran skjedde i tre av seks reaktorer. Eksplosjonen blåste hull i takene og slynget ut radioaktivt jod, cesium og annet radioaktivt materiale” (Sitat fra: http://bellona.no/nyheter/energi/atomkraft/2016-03-fem-ar-siden-fukushima)
Flere tusen mennesker ble tvunget til å evakuere og flere av dem kan aldri returnere tilbake til Fukushima.

Den største kjernekraft ulykken noen gang, skjedde i Tsjernobyl i Ukraina, kun 100km nord for hovedstaden Kiev den 26.april 1986. Ulykken skjedde når de skulle kjøre en test av reaktor nummer fire. Testen besto av å kjøre reaktoren på det maksimale for å finne ut hvor lenge turbinen kunne produsere elektrisitet etter at systemet var slått av. Ikke lenge etter begynte tilstrømningen av kjølevann å synke. Dette resulterte i... Kjøp tilgang for å lese mer

Kjernekraft for fremtiden | Sammendrag

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.