Katalase og amylase | Rapport

Utdrag

Hensikt

I leveren foregår det meget kompleks kjemi. Hensikten er å studere og lære noe om reaksjoner som tas plass her. Cellene produserer det giftige kjemikalie hydrogenperoksid under vanlige cellulære reaksjoner. I øvelsen skal enzymet katalase studeres, et enzym som setter opp hastigheten til nedbrytningen av nettopp hydrogenperoksid.
Cellene i leveren fra øvelsen er åpenbart død, men kan fortsatt brukes. Dette er mulig fordi når cellen dør forblir enzymet aktivt, så lenge vevet er nedfryst.

Cellene overlever dermed fordi enzymet nedbryter stoffene til de harmløse substansene H2O og O2.
Reaksjonen som forekommer da er eksotermisk

Her er reaksjons formelen som foregår i cellen:

2H2O2 →2H2O + O2.

Hydrogenperoksid blir brutt ned til oksygen, som bobler og produsere skummet vi ser i øvelsen, dermed kan vi måle hvor mye hydrogenperoksid som blir nedbrutt.

Hensikten med dette er altså å studere hva som kan påvirke reaksjonshastigheten til enzymet katalase.
Bakgrunns teori

Et enzym er et protein. Enzymer blir produsert i cellen, kodet fra DNA. De er oppbygget, som alle proteiner, av aminosyrer knyttet sammen ved peptidbindinger. Disse, avhengig av rekkefølgen på aminosyresekvensen, er foldet slik at proteinet får en tredimensjonal struktur. Enzymets aktivitet avhenger av hvordan den dimensjonale strukturen folder seg.

Enzymet kan bruke kofaktorer som assisterende molekyler. Kofaktorer er ofte nødvending for enzymet katalytiske virkning. Man har organiske og uorganiske kofaktorer. Uorganiske kofaktorer er ioner som Jern(Fe), Sink(Zn) og kobber(Cu). Også kalt aktivatorer, disse sitter på enzymets aktive sete.

Prostetisk gruppe er en organiske kofaktorer. Disse er bundet til enzymet permanent.
Koenzymer er et annet eksempel på organiske kofaktorer. Ved katalysen bindes koenzymet til enzymet ved hjelp av svake bindinger. Denne bindingen tar også plass ved det aktive setet.

Enzymer er organiske katalysatorer som dannes i levende celler, og gjør cellen i stand til å akselerere alle biokjemiske reaksjoner i høy nok hastighet til å opprettholde homøostase. En katalysator er i kjemien et stoff som øker reaksjonshastigheten i en kjemisk prosess uten selv å bli brukt. Dette oppnås ved å senke energibarrieren, eller aktiveringsenergien (Ea), energien som er nødvending for å fremme reaksjonen. Enzymer katalyserer (fremskynder) altså ved å senke aktiveringsenergien (Ea). Energiforskjellen mellom det aktiverte komplekset og utgangsstoffene er da aktiveringsenergien for reaksjonen. Dermed får molekyler høy nok energi til og endelig reagere. I metabolismen kalles reaksjoner som oppbygges anabolisme, mens reaksjoner hvor det brytes ned stoffer kalles katabolisme... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn