Kapittel 1 i Ergo Fysikk 1 | Sammendrag

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Fysikk 1
  • Ingen karakter gitt
  • 11
  • 2610
  • PDF

Kapittel 1 i Ergo Fysikk 1 | Sammendrag

Dette er et sammendrag fra kapittel 1 i Ergo Fysikk 1 av Petter Callin grunnboken.

I dette sammendraget finner du det viktigste innholdet fra kapittelet, hvor viktige punkter og formler er markert med gul.

Sammendraget gir et overblikk over noen grunnleggende aspekter for å lære fysikk, og forklarer noen fundamentale begreper innenfor bl.a. naturvitenskapelig metode; graf, formel og tekst; tid og lengde; og fart og akselerasjon.

Utdrag

Fysikkens lover ligger i bunn for alt som finnes i naturen – også det vi mennesker skaper.

Hypotese: Noe vi mener er sannsynlig, men som ennå ikke vet sikkert. Den må kunne motbevises (falsifiserbar). Hvis vi klarer å motbevise hypotesen ved forsøk, må vi forkaste den (feilaktig). Vis forsøkene derimot bekrefter hypotesen, sier vi at hypotesen er verifiserbar. Da er det en sjanse at den er sann, og vi kan kanskje bygge videre på den.

Teori: En samling hypoteser som hat motstått mange forsøk på å bli motbevist.

Hypotesemetoden: Metoden om hypoteser og testing av hypoteser. Det er en systematisk måte å stille naturen spørsmål på. Vi spør ved å gjøre forsøk og observere hva som skjer. Så ser vi om naturens svar (observasjonene) stemmer med det vi venter oss fra hypotesene. Et krav er at forsøkene skal være reproduserbare – andre kan gjenta forsøkene våre og etterprøve resultatene.

Eksperimenter i fysikk: Er en viktig del i fysikken. Vi bruker det til å teste hypotesene. Du må kunne tenke og se klart. Vi kan ikke alltid stole på sansene våre. Vitenskapelig arbeidsmetoder er viktige og er i høy grad en treningssak.

1B: Graf, formel og tekst
Fysikk bruker matematikk som uttrykksmetode, siden det er mer presist og mer effektivt enn ord. Det er enklere å lese av grafer og formler enn det er å lese lange setninger. Dessuten må vi skrive lange tekster for å nå lik nøyaktighet som formler og grafer kombinert med tekster gir.

1C: Tid og lengde
Noen spørsmål virker for enkle til å bry seg med, men det er ofte slike spørsmål det er vanskeligst å finne svar på. F.eks. «Hva er tid?» Et enkelt svar er: «Det er noe vi måler med en klokke». Men dersom vi går i dybden, kan det komme opp spørsmål som: «Går tiden like fort? Kan tiden stoppe? Kan den gå bakover? Har tiden en begynnelse og en slutt? I så fall, hvordan startet den og hva kommer etter den? Er tiden bare en rekkefølge av hendelser, eller finnes tiden selv om det ikke skjer noe?»

Tid: --> Hvordan vi måler tid? De første mekaniske klokkene kom på 1200tallet. De hadde en pendel som svinget frem og tilbake. I dag bruker vi atomur som er så nøyaktige at de bare forter eller sakter ett sekund på 1mill år. De bruker en bestemt stråling fra cesiumatomet. Sekundet blir definert ved hjelp av denne strålingen. Om noen år kan vi kanskje få bedre klokker og en annen definisjoner av tid.

Et sekund: tiden for 9 192 631 770 svingninger i en bestemt stråling fra cesiumatomet Cs-133

Lengde: Er rommet endelig eller uendelig? Har rommet alltid eksistert? Er rom bare avstand mellom gjenstander, eller finnes rommet uavhengig av om det finnes stoff. Det enkleste spørsmålet er – Hvordan måler vi lengde?

Menneskelige kroppsdeler... Kjøp tilgang for å lese mer

Kapittel 1 i Ergo Fysikk 1 | Sammendrag

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.