Kap. 9 Historie ovenfra: Politisk utvikling i Perspektiver | Sammendrag

Utdrag

• 11.juni 1913 vedtok Stortinget på å endre grunnloven slik at alle over 25 år fikk stemmerett (kvinner og menn). Grunnlovsendringene ble sanksjonert av kong Håkon 7. Av Norge.
• Norge lå under Dansk styre med ingen grunnlov, ikke et norsk storting, ingen stemmerett og uten egen konge 100 år tidligere.

Eidsvoll 1814
• Gudstjeneste første påskedag før arbeidet om en ny grunnlov for et selvstendig Norge – i hovedbygningen ved Eidsvoll Verk.

Bakgrunn: Norge under Napoleons krigene
• Helt siden slutten av 1300-tallet var Norge i union med Danmark (som nordmenn).
• Bevisst om at nordmennene var et eget folk og fra slutten av 1700-tallet ble det også blandet med nasjonalistiske ideer.
• 1807: Mål om å bli stående utenfor krigene som herjet i Europa.
• Både briter og franskmenn forsøkte å presse den danske kongen til å gå med i krigen, særlig fordi Danmark-Norge hadde en stor flåte som var ettertraktet hos begge parter.
• Britene forlanget at den danske-norske flåten ble overgitt til dem
Danmark ble bombardert og britene gikk avsted med flåten
Danmark-Norge på Napoleons side i 1807.
• Stor nød i landet 1809 og 1812, tydelig misnøye med det danske styret.
• Sverige ventet på anledning å ta Norge fra Danmark.

Hvordan skal Norge styres?
• Napoleon (danskene) tapte krigen og ved fredsoppgjør i 1814 måtte Danmark si fra seg retten til Norge.
• Norge ble overgitt til den svenske kongen.
• Kristian Fredrik (dansk tronarving) innkalte representanter fra de ulike landsdelene til en riksforsamling med oppdrag om å lage en norsk grunnlov.

Grunnloven
• Grunnlovens første paragraf slo fast at Norge skulle være et fritt, uavhengig og udelelig rike. Makten skulle deles på lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.
Lovgivende makt: Stortinget.
Utøvende makt: Kongen og regjeringen
Dømmende makt: Domstolene
• Bare menn over 25 år som eide jord, var byborgere eller embetsmenn kunne stemme (7,5% av befolkningen).

En ny union
• Utseeninger skulle se til at betingelsene for fredsoppgjøret i januar ble oppfylt.
• Svensker, nordmenn og Kristian Fredrik møttes til forhandlinger
– ingen enighet  Krig mellom Norge og Sverige (kortvarig)  Mossekonvensjonen
• Svenskene godtok grunnloven og Kristian Fredrik abdiserte.
• 4.november 1814 vedtok Stortinget den nye grunnloven og valgte Karl 13. Av Sverige til norsk konge (Karl 2.).
• Unionen mellom Norge og Sverige var en personalunion. Det vil si at de to landene ikke skulle betraktes som én stat, slik unionen Danmark-Norge. Norge og Sverige var fortsatt to stater, men med felles konge og felles utenrikspolitikk.

Maktforholdet endres
• Etter 1814 ble embetsmennenes posisjon styrket – en sterk posisjon i Norge.
• Den norske eliten besto i all hovedsak av embetsmenn, ettersom antall adelige var få og det ikke fantes noen stor gruppe rike forretningsmenn.
• Embetsmenn hadde kontroll med lokaladministrasjon og sentraladministrasjon – stor betydning med sterk politisk innflytelse.
Var embetsmenn som ble valgt ut av kongen til å sitte i regjeringen.
Både bønder og borgere valgte embetsmenn som sine representanter på Stortinget.
• Til tross for at embetsmennene utgjorde bare 2% av befolkningen, var om lag halvparten av de folkevalgte embetsmenn fram til 1830.
• Ble færre handelsmenn og flere håndverkere på Stortinget utover 1800-tallet.
• Funksjonærene og bønder (størst økning) fikk flere representanter.

Kongens makt svekkes
• 1840-1870 ble kongens makt svekket til fordel for regjeringens – sammenheng med personlighet og egenskaper både hos kongene og hos statsrådene.
• Karl Johans etterfølge var mindre styringsdyktig – de norske statsrådene større handlingsrom.
• Fredrik Stang: Førstestatsråd i 1861 – sørget for at statsrådene tok selvstendige avgjørelser i viktige saker, og bidro til å redusere den svenske kongens innflytelse.

Stortingets innflytelse vokser
• De første tiårene etter 1814 forsøkte regjering og konge stadig å begrense de folkevalgtes innflytelse, men stortingsrepresentantene var svært påpasselige med ikke å gi fra seg rettighetene Grunnloven ga dem.
• Forslag som kunne gi stortinget mindre makt ble forkastet, som:
At stortinget skulle møtes hvert femte år, i stedet for hvert tredje
At stortingsrepresentantene ikke skille velges av folket, men av kongen
At kongen skulle ha absolutt veto
• Stortingets makt vokste gradvis og stille i forhold til regjeringen – resultat av den økonomiske utviklingen.
• Det var stortingets oppgave å fordele pengene i statsbudsjettet – fra 1814-50 vokste statsbudsjettet med 130% og fra 1850-80 med 240% - betydde større makt... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn