Kap. 9 og 10 i Bios 2 | Sammendrag

Utdrag

Kapittel 9: Utvikling av livet på jorda

9.1 Evolusjonsteorier
Evolusjon og økologi er to sider av samme sak
Vi er alle et resultat av arv og det miljøet vi har vokst opp i. Alle menneskers felles stammor og stamfar levde en gang for 100 000 til 200 000 år siden. Vi kan gå tilbake til en felles stamform med sjimpansen, til en felles stamform med fisker og helt tilbake til de første cellene(3.8 milliarder år siden). Vi er en bærer av en genetisk historie som går tilbake til livets opprinnelse. Ingen vet nøyaktig hvordan livet oppstod, men vi har kunnskap om hva slags livsformer som har eksistert i de forskjellige epokene i jordens historie.

Evolusjon betyr utvikling
Evolusjon betyr utvikling og er prosessen fra mutasjoner i enkeltgener til dannelse av nye arter(eller nye organismegrupper). Evolusjon-Charles Darwin(1809-1882), hans teori Darwinismen om hvordan arter utviklet seg(lansert i 1859). Carl Von Linné la fram systematikken som vi bruker id ag, han mente at livet var skapt og at artene var uforanderlige enheter.

...

Kapittel 10: Evolusjon på gennivå

10.1 Populasjonens genlager
Begrepet evolusjon dekker alt fra de minste endringer på gennivå til dannelsen av helt nye arter eller nye grupper av organismer. Utgangspunktet for evolusjon er genetiske endringer. Mikroevolusjon- små endringer på gennivå. Makroevolusjon- evolusjon av nye arter. Hindret krysning. Et genlager er en populasjons totale samling av gener og alleler. Vi kan også snakke om et felles genlager for hele arten. Dette artsgenlageret er som regel større og mer variert enn enkeltpopulasjonens genlagre. Gener fins i ulike varianter eller utgaver(alleler). Kaniner: egne gener som styrer pelsfarge, kroppsstørrelse og ørelengde, men de har forskjellige genutgaver og kombinasjoner av genutgaver.

Større populasjoner har større genetisk variasjon
Mennesker kan ha nesten ha 20 000 gener. Dette gir et bortimot uendelig antall kombinasjonsmuligheter, derfor er to individer alltid forskjellige. De forskjellige genutgavene gir seg utslag i større eller mindre forskjeller i utseende og egenskaper. Disse egenskapene vil være mer eller mindre gunstige slik livsforholdene er, og det kan gi visse genkombinasjoner et fortrinn framfor andre.
Populasjonens genlager er alltid i endring
Dersom det ikke foregår noen evolusjon i en populasjon, holder populasjonens genlager seg uforandret. Dette kalles for Hardy-Weinbergs likevekt. Det er mange forutsetninger som skal oppfylles for at denne likevekten skal fortsette fra den ene generasjonen til den neste... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn