Kap. 7 Bioteknologi i Bios 2 | Oppgaver fra læreboka

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Biologi 2
  • Ingen karakter gitt
  • 12
  • 3224
  • PDF

Kap. 7 Bioteknologi i Bios 2 | Oppgaver fra læreboka

I denne oppgaven finner du svar på alle oppgavene i kapittel 7 omhandlende bioteknologi i læreboken Bios 2. Spørsmål som besvares her tar for seg emner som genteknologi, DNA og DNA-teknikker, genmodifiserte organismer, genterapi, stamceller, stamceller i forskning og pasientbehandling og kloning. Oppgaven fungerer derved som en oppsummering av og hjelp til kapittel 7.

Utdrag

7.1
7.1.1 Hvordan definerer vi bioteknologi og genteknologi
Bioteknologi er all teknologi som benytter levende organismer eller levende celler til å fremstille produkter. Tradisjonelt jordbruk regnes ikke som bioteknologi.

Genteknologi også kalt moderne bioteknologi bruker teknikker for å undersøke eller endre arvestoffer. Ved genteknologi isolerer og kartlegger man DNA, klipper ut og flytter gener fra en organisme til en annen og får dem til å virke der.

7.1.2
Eksempler på produkter som du kan finne i en vanlig matbutikk og som er laget av bioteknologisk metoder er

Tradisjonelle metoder for fremstilling av næringsmidler
• Ost, yoghurt, surmelk (vha bakterier)
• Øl, vin, brød (vha gjær)
• Fremstilling av antibiotika (fra sopp)

Man kan også finne produkter som
• mais og tomat.

Disse er laget ved genteknologi hvor arvestoffet er endret.

7.1.3
GMO står for genmodifiserte organismer. Her finner vi organismer hvor levende organismer har fått endret arvestoffet ved hjelp av genteknologi. Eksempler på slike organismer er:
1. Planter (mais, tomat)
2. Bakterier (e.choli som produserer insulin)
3. Dyr (den klonede sauen Dolly)

7.1.5
Medisiner kan også lages ved hjelp av genmodifisering. Ved produksjon av medisin kan man produsere friske proteiner og erstatte de syke proteinene som pasienten lager. Her er det spesielt snakk om hormoner.

Eks:
• Insulin
• Human blodfaktor mot mangel på koagulering

7.1.6
Tradisjonell produksjon av vaksiner skjer ved at drepte eller svekkede mikroorganismer som virus blir sprøytet inn i kroppen og immunforsvaret kjenner igjen proteinene på overflaten av viruset (antigener) og produserer antistoffer og hukommelse celler som passer. Dette gjør at vi blir immune neste gang viruset inntar kroppen. Minus med dette er at mikroorganismene likevel kan være farlige for oss eller at de er så svekket at de ikke gir noen immunreaksjon.

De genteknologiske produserte vaksinene er sikrere. Her er det ikke sykdomsfremkallende deler av mikroorganismen. Her tar man et gen som koder for antigenene i den farlige organismen og kloner det inn i en ufarlig mikroorganisme.

DNA-vaksiner er en videreutvikling av genteknologisk produserte vaksiner. her blir DNA som koder for antigener for en sykdomsfremkallende organismer sprøytet direkte inn i den organismen som skal vaksineres. DNAet blir deretter tatt opp av cellene. De utrykker på samme måte antigen men uten at mikroorganismen trengs.

7.2 viktige DNA-teknikker
7.2.1
Ved isolering av DNA blir cellen knust og ødelagt. Alt annet i cellen tas bort. Dette skjer ved fysiske og kjemiske ødeleggelse. Deretter fjernes RNA ved å tilsette ett enzym. Sentrifugert i et rør som er tilsatt alkoholløsning og DNAet vil samle seg i bunnen av løsningen. Her kan DNAet hentes ut og isoleres.

7.2.2
Kopiering av DNA ved PCR

PCR står for polymerase-kjedereaksjon. PCR brukes til å lage kopier av DNA.

Ved PCR trengs det to DNA-primere som passer til hver ende av DNA-et som skal kopieres. Primere er korte DNA-biter som er viktig fordi DNA-polymerasen kun kan lage DNA fra enden av en eksisterende tråd.

1. dobbelttrådet DNA åpnes opp ved en temperatur på 95 grader og deles opp til to templatråder.
2. deretter binder DNA-primere seg til templatrådene.
3. DNA-polymerase fester seg til templatrådene og danner ett nytt dobbeltrådet DNA.

Etter dette er antall DNA fordoblet. Slik kan det fortsette til flere tusen.

7.2.3
A]
Restriksjon enzymer kan brukes til å kutte i DNA-et og klippe ut biter av det. Disse enzymene er finner vi i bakterier hvor de har som oppgave å ødelegge ukjente DNA sekvenser. Vi kan derfor bruke utvalgte restriksjonsenzymer på kjente steder for å få kuttet ut disse områdene.
Ligase brukes til å lime sammen DNA-biter. Det vil si at man kan klippe ut for deretter å lime inn i et annet. Da vil DNA endres. eks. når gener skal klones i vektorer.

B]
Restriskjonsenzymene er spesifikke de kjenner igjen korte sekvenser av dobbeltrådet DNA.

C]
Enzymene kommer opprinnelig fra bakterier der de har som oppgave å ødelegge fremmed DNA ved å kutte dette opp i biter slik at cellene ikke står i fare for virus

7.2.4
A]
Restriskjonskutting: en teknikk der man benytter restriksjonsenzymer til å klippe ut bestemte gener eller deler av gener av dobbelttrådet DNA... Kjøp tilgang for å lese mer

Kap. 7 Bioteknologi i Bios 2 | Oppgaver fra læreboka

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.

Brukere som har lastet ned Kap. 7 Bioteknologi i Bios 2 | Oppgaver fra læreboka, har også lastet ned