Kap. 5 i Politikk og menneskerettigheter | Notater

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Politikk og menneskerettigheter
  • Ingen karakter gitt
  • 5
  • 2352
  • PDF

Kap. 5 i Politikk og menneskerettigheter | Notater

I denne oppgaven finner du notater fra en time i Politikk og menneskerettigheter. I tillegg svarer oppgaven på kunnskapsspørsmål og forståelsesspørsmål fra kapittel 5 i boken "Fokus - politikk og menneskerettigheter" av Helge Ole Bergesen.

Teksten er på nynorsk.

Lærers kommentar

Mye bra. Grundig og fint jobba.

Utdrag

Demos + krati – demo betyr folk, krati betyr styre = Folket skal bestemme.
Indirekte demokrati mest vanlig i dag. Vi stemmer ved val på det partiet vi kjenner oss mest samd med.
Representantene frå partia bestemm på vegne av oss.
Direkte demokrati = folkerøystingar => kvar person gir si stemme i ein konkret sak.
Men dette er dyrt og tidkrevjande, så folkerøystingar skjer sjeldan.
Politisk likskap så lenge ein er 1. 18 år 2. Norsk statsborgar – 27% fyller IKKJE desse krava i dag fordi dei enten er for unge, ikkje har statsborgarskap eller begge dele. Men det har no i dei to siste vala blitt prøvd å ha ei røysterett der ein må ver 16 år for å ha røysterett.
Formell likskap til å vere med å stemme (18 år + norsk statsborgarskap) er IKKJE det same som reell likskap. Reell likskap: Ulike grupper har ulik grad av deltaking ved vala. Eldre + høgt utdanna er dei som i størst grad bruker stemmeretten sin.

...

1. Kva er det viktigaste argumentet for å få til lågare røysterettsalder?
- Eit godt argument var for å styrkje demokratiet, og at ein vil få meir ungdommar engasjert.
2. Kva er det konkrete innhaldet til ordet folkestyre?
- Kven er folket? Kva krav må eit individ oppfylle for å bli rekna som rettmessig medlem av den politiske fellesskapen?
- Korleis ønska og interessene til folket setjast om i praktisk politikk? Er det i det heile tatt mogleg å organisere avgjerdsprosessane på ein slik måte at politikken blir representativ for folkemeininga?
3. Norske kvinner fekk røysterett i Noreg i 1913. Kva gjorde fleire etter det i forhold til røysterett?
- Mange deltok i fleire kampar for at kvinnene skulle få den same retten i USA.
4. Når fekk den mannlege befolkninga røysterett i Noreg?
- I 1898, Noreg var tidleg ute til å gi allmenn stemmerett... Kjøp tilgang for å lese mer

Kap. 5 i Politikk og menneskerettigheter | Notater

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.