Jordskjelv i California | Prosjektoppgave | Geofag 1
- Vgs - Studieforberedende Vg2
- Geofag 1
- 5
- 14
- 2737
Jordskjelv i California | Prosjektoppgave | Geofag 1
Her finner du en prosjektoppgaven som presenterer hvilke prosesser som forårsaker jordskjelv. Den ser også på de samfunnsmessige konsekvensene jordskjelv medfører for befolkningen i California.
Oppgavens problemstilling er:
"Hvilke prosesser forårsaker jordskjelv, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser medfører jordskjelv for befolkningen i California?"
Lærers kommentar
Du har en fin innledning og får godt fram kontraster i mediedekningen ved å benytte både artikler fra massemediene (sosialt blikk på katastrofen) og en artikkel fra Aftenposten som er mer årsaksrelatert og har større innslag av fagterminologiske begreper. Du poengterer fint hvordan artikkelen til VG vekker oppmerksomheten til den generelle befolkningen gjennom å benytte dramatiske ord som salgseffekt («helt sjokkert», «katastrofe» og «tsunamivarsel») og skape følelsesmessige reaksjoner hos leseren. Savner litt tanker om kildenes troverdighet (oppgave b).
Innhold
Innledning – problemstillingen 1.0 3
Jordskjelv og platetektonikk 2.0 3
Konstruktive 2.1 4
Destruktive 2.2 4
Langsmed 2.3 5
”The ring of fire” 2.4 5
San Andreas-forkastningen 2.5 6
Resultater 3.0 7
Platedrift og utbredelse 3.1 7
Merkverdige jordskjelv 3.2 8
Konsekvenser 3.3 8
Diskusjon 4.0 10
Konklusjon 5.0 11
Referanseliste 5.1 13
Utdrag
Problemstilling: Hvilke prosesser forårsaker jordskjelv, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser medfører jordskjelv for befolkningen i California?
Dette er den foreløpige problemstillingen som jeg startet med i arbeidsskissen.
Jeg har valgt å se på hvilke geologiske prosesser som påvirker jordskjelvaktiviteten i California, hvordan de oppstår og på hvilken måte de påvirker samfunnet.
Til og starte med sitter jeg ikke med så mye mer kunnskap om jordskjelv i California enn hva som er allmennkunnskap. Jeg skal til USA etter studiet, muligens CA. Da kan det være kjekt å sitte på en del fagkunnskaper om området. Ved å skrive om jordskjelv i CA sikrer jeg meg selv at jeg stiller bedre forberedt og får fullt utbytte av dette arbeidet.
Jordskjelv og platetektonikk 2.0
Jordskorpen størknet for omtrent fire milliarder år siden og etter den tid har jordskjelv blitt regnet som vanlige. De siste 2000 årene har mer enn 3,5 millioner mennesker mistet livet og jordskjelv blir ansett som en av de største naturkatastrofene i verden. Selv om ”bare” 100 jordskjelv gjør skade på samfunnet, blir det registrert over en million skjelv hvert år.
Vi skiller mellom grunne, middels dype og dype jordskjelv. De grunne skjelvene oppstår 2-30 km under jordoverflaten, de middels dype mellom 30-300 km og de dype utløses mer enn 300 km under jordoverflaten. De aller dypeste skjelvene ligger opp til 700 km ned i dypet. Jordskjelvs opphav skyldes hovedsakelig av tre hovedtyper grenser mellom platene; konstruktive-, destruktive- og sidelengs plategrenser.
Konstruktive 2.1
Ved konstruktive plategrenser beveger plater seg bort fra hverandre og ny skorpe dannes imellom. Den nydannede skorpen er varm og lett, trenger opp og størkner til bergarten basalt. Etter hvert som den forskyves lengre og lengre vekk fra spredningssonen blir den kaldere og tyngre samtidig med alderen. Dette regnes som en av de viktigste drivkreftene vi har til platetektonikken. Spredningsrygger oppstår stort sett langt ifra land med unntak av Island. Jordskjelvene som utløses her er grunne (under 10 km) – og vanligvis ikke de største.
Destruktive 2.2
Utløste jordskjelv ved destruktive plategrenser oppstår når en havbunnsplate buker under for en annen havbunnsplate (subduksjon) eller en kollisjon med en kontinentalplate (kollisjonssone). Ved subduksjon går en havbunnsplate under en kontinentalplate. Jordskjelvene følger ofte til kraftige jordskjelv. Det området der havbunnen presses ned kalles en dyphavsgrøft, en slik grøft finner vi vest for Syd-Amerika hvor tidenes kraftigste jordskjelv oppstod... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
