Det internasjonale klima- og miljøarbeidet | Eksamen i Politikk og menneskerettigheter | Høst 2013
- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Politikk og menneskerettigheter
- 6
- 6
- 2575
Eksamensoppgave: Det internasjonale klima- og miljøarbeidet | Eksamen i Politikk og menneskerettigheter | Høst 2013
Her har du Studienetts besvarelse på eksamen i Politikk og menneskerettigheter høsten 2013. Med denne får du ypperlig hjelp til dine eksamensforberedelser, lekser og innleveringer. Besvarelsens tema er det internasjonale klima- og miljøarbeidet.
I oppgave 1 redegjør vi for noen av utfordringene som er knyttet til det internasjonale klima- og miljøarbeidet.
Oppgave 2 dreier seg om Klimakonvensjonen og om prinsippet om differensiering, og vi drøfter om de to gjør det mulig å oppnå reduksjoner i globale klimagassutslipp.
Innhold
Oppgave 1: Gjør kort rede for noen av utfordringene knyttet til det internasjonale miljø- og klimaarbeidet.
Oppgave 2: Ta utgangspunkt i FNs Klimakonvensjon og prinsippet om "felles, men differensierte forpliktelser" og drøft om det er mulig å oppnå reduksjoner i globale klimagassutslipp for å nå målene i det internasjonale miljø- og klimaarbeidet.
Utdrag
Klimaendringer er muligens den største utfordringen vi som lever i dag står overfor. Økt utslipp av CO2 har fått temperaturen til å øke på hele kloden. Siden førindustriell tid har temperaturen steget med 0,8 grader (Regjeringen 2016). Det påvirker ikke bare økosystemet, plante- og dyreliv, men også menneskene som bor i områder rammet av klimaendringer. Menneskeskapte utslipp har varmet opp havet, som endrer økosystemet og dreper korallrev og livet rundt de. Det har bidratt til smelting av isbreer, havis i Arktis og innlandsis på Grønland. Endring i nedbørsmengder og smeltende is har påvirket tilgangen og kvaliteten på vann hos både mennesker og dyr, særlig i Asia, Afrika og Latin-Amerika (Miljøstatus 2016).
Verdens befolkning står altså overfor en enorm utfordring. Ikke bare må de som rammes få hjelp til å håndtere klimaendringene, men den største utfordringen ligger i å prøve å forhindre at så mye CO2 slippes ut i atmosfæren. At utslippene må reduseres (og kanskje reverseres) er nødvendig for at ikke temperaturen skal stige enda mer.
Selv om det er bred enighet om at noe må gjøres, har det vært lite politisk og sivil vilje til å gjøre noe. Det kan synes paradoksalt at det ikke gjøres mer når de aller fleste klimaforskere stadfester at klimaendringene er menneskeskapte, et utgangspunkt FNs klimapanel sier seg enige i. Mye klima- og miljøarbeid kan gjøres i...
---
Verdenskonferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 bunnet ut i en enighet om å lage en konvensjon for å begrense de globale utslippene av klimagasser. Avtalen har i ettertid blitt kalt FNs klimakonvensjon. Konvensjonen har som mål å «stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet» (Globalis 2016). Dette arbeidet skulle blant annet gjøres ved å kartlegge utslipp av drivhusgasser.
I FNs klimakonvensjon munnet også prinsippet om «felles, men differensierte forpliktelser» ut. Det innebærer at alle land skal jobbe langsiktig mot å redusere sine utslipp av drivhusgasser, men det er de rike landene som har et spesielt ansvar for å redusere sine utslipp ettersom det er de som skapte klimaproblemet historisk sett. Denne oppgaven skal se på om Klimakonvensjonen og prinsippet om differensiering gjør det mulig å oppnå reduksjoner i globale klimagassutslipp. Det vil også være nærliggende å inkludere en drøfting om hvordan den nye klimaavtalen som ble signert i Paris desember 2015 påvirker dette arbeidet. Dette er den første juridisk bindene klimaavtalen som har eksistert... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
