Herbarium bestående av blomster

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Biologi 1
  • 6
  • 71
  • 9702
  • PDF

Herbarium bestående av blomster

Dette er et herbarium bestående av blomster. Her finner du en oversiktlig og detaljert samling samt beskrivelse av 30 ulike blomster og deres funnlokasjoner. I tillegg kommer oppgaven nærmere inn på to av artene, nemlig kjempespringfrø og engnellik, og deres biologiske tilpasninger til en biotop. Avsluttende sammenlignes dessuten de to artene. Oppgaven fungerer utmerket som inspirasjon hvis du har fått i oppgave å lage et herbarium.

Innhold

Forord: 4
Innsamlingslokasjoner: 6
Systematisk oversikt over arter i samlingen: 7
Erteblomstfamilien: 8
Gulflatbelg: 9
Hvitkløver: 10
Skogkløver: 11
Hvitsteinkløver: 12
Tiriltunge: 13
Fiolfamilien: 14
Stemorsblomst: 15
Jordrøykfamilien: 16
Jordrøyk: 17
Kardeborrefamilien: 18
Rødknapp: 19
Kattehalefamilien: 20
Kattehale: 21
Klokkefamilien: 22
Blåklokke: 23
Korsblomstfamilien: 24
Vinterkarse: 25
Kurvplantefamilien: 26
Balderbrå: 27
Burot: 28
Prestekrage: 29
Engknoppurt: 31
Leppeblomstfamilien: 32
Kvassdå: 33
Maskeblomstfamilien: 34
Revebjelle: 35
Lintorskemunn: 36
Tveskjeggveronika: 37
Mjølkefamilien: 38
Krattmjølke: 39
Nellikfamilien: 40
Engnellik: 41
Gresstjerneblom: 42
Nøkleblomfamilien: 43
Fredløs: 44
Rosefamilien: 45
Markjordbær: 46
Sølvmure: 47
Tepperot: 48
Soleiefamilien: 49
Engsoleie: 50
Springfrøfamilien: 51
Kjempespringfrø: 52
Syrefamilien: 53
Småsyre: 54
Vindelfamilien: 55
Strandvindel: 56
Sammenlikning av to arter: 57
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera): 58
Engnellik (Dianthus deltoides): 61
Sammenlikning av plantene: 63
Kilder brukt i produksjonen: 65

Utdrag

Forord:
Naturen rundt oss er en unik og storslått dannelse. Man finner alle slags organismer, fra majestetiske trær, til mindre planter man nesten ikke kan se med det blotte øyet. Hvor interessant naturen rundt oss egentlig er, er noe som ikke slo meg før dette arbeidet begynte.

Da skoleåret 2015/16 startet, hadde man allerede begynt å samle på disse blomstene, men hvor forskjellige de alle var, var ikke noe som slo deg før man virkelig satt seg inn i arbeidet, og jobbet med hver enkelt art. Arbeidet fortsatte utover høsten, pressing av blomster, artsbestemmelse, laminering, mer pressing, mer laminering. Nå er det omtrent ikke lenger planter igjen å samle på, og arbeidet går mot slutten.

I løpet av arbeidet har jeg lært mye interessant, noe nyttig, men mest av alt har det gitt en betydelig større interesse for plantene og naturen som enhet omkring meg. For ikke bare har vi lært om plantene som er samlet inn. Parallelt med dette, har man på skolen lært om alle de plantene som man kanskje ikke får mulighet til å ha med i den respektive samlingen. Planter som store trær, lav, sopp osv. Og selv om de ikke er med i samlingen, har undervisningen av de gitt grunnlag til en dypere forståelse for hvordan plantene man selv samler inn, tørker og dytter inn i en plastmappe, lever og tilpasser seg miljøet de lever i.

For er det noe som er klart, så er det at evnen til tilpasning blant organismer ikke bare fins blant mennesker. De fins definitivt blant organismer man før arbeidet kanskje så på som primitive, kjedelige planter, men som senere i arbeidet har vist seg å være ekstremt komplekse og ikke det minste kjedelige.

Når jeg nå leverer inn sluttproduktet, herbariumet, er jeg ikke bare stolt over det jeg har produsert. Jeg ser også tilbake på det som en lærerik prosess, med mye målrettet arbeid, mye slit, og en slant frustrasjon underveis.

Generell informasjon om plantesamlingen:
En baktanke gjennom arbeidet har hele tiden vært å kunne presentere en plantesamling hvor det var kun det man i hverdagen kaller ”blomster”. Altså planter med blomster, med farger og former som er interessante og fine å se på. Derfor er heller ingen karsporeplanter, lav, løvtreblader, sopp, eller buskeplanter tatt med i samlingen.

Plantene er sortert i hver sin familie, og familiene er sortert i alfabetisk rekkefølge gjennom hele mappa. Hver plante og familie med et lite informasjonsskriv vedlagt, i tillegg til et bilde som viser hvordan planten så ut i utgangspunktet ved eventuelle fargeforandringer under tørking.

Informasjonen om familiene inneholder hovedsakelig systematikken deres, typiske bygningstrekk ved planter som fins i familien, i hvor stor grad familien er utbredt i verden og i Norge, i tillegg til noen små kuriositeter ved hver individuelle familie.

Informasjonen om artene hver for seg inneholder datoen og stedet de er funnet, en kort beskrivelse av habitatet de er funnet i, blomstringstid, typiske habitat den til vanlig lever i, systematikk, grov oppbygning og eventuelle kuriositeter også her. Bildenes hensikt er som tidligere nevnt å gi en følelse av hvordan den ser ut også når den er ute i sitt vanlige levested, og ikke i en herbariumsmappe.

Informasjon til arter og familier er hentet inn fra forskjellige kilder, både i form av bøker og utallige nettkilder. Alle er listet opp etter opplastningstid i slutten av mappen. På grunn av dårlig fotografering er også bildene brukt i informasjonen hentet fra ”Google”, også kilder til disse er vedlagt bakerst, sammen med informasjonskildene.

Det kan også være verdt å nevne at blomstringstiden som er oppgitt på informasjonsarkene til artene kan variere fra flora til flora. I denne sammenhengen er boka ”blomster”, av Cappelens naturhåndbøker, brukt. Nærmere beskrivelse av boka ligger vedlagt i kildedelen bakerst i herbariumet.

Før plantene i herbariumet er også laget et kart over hvor de forskjellige plantene omtrentlig er plukket, i tillegg til funnstedet på informasjonsskrivet på alle plantene. En oversikt som inneholder alle artene, sortert i familier er også vedlagt før plantene.

Tiden artene er blitt plukket inn er spredd utover hele sommeren og tidlig høst. Det har blitt plukket blomster jevnlig, stort sett hver gang man har vært ute.

...

Innsamlingslokasjoner:
Innsamlingen av planter har blitt gjort på en del forskjellige steder. For å gjøre det enklere å forestille seg hvor plantene er omtrentlig funnet, har jeg laget et kart som viser stedene:

Pilene forteller at plantene hovedsakelig er funnet på fem forskjellige steder. Det er også verdt å nevne at plantene er plukket i forskjellige habitater på hver av de respektive stedene.

1. Skjebergdalen: Blomstene er plukket ved en Gård ved navn Holt. Pila øverst til høyre viser dette stedet. Blomstene innenfor dette stedet er plukket i alt fra lysrik eng til skyggefull skogbunn.

...

Systematisk oversikt over arter i samlingen:
Under følger en systematisk oversikt over hvor i systematikken hver av artene befinner seg i forhold til hverandre. I tillegg til opplysningene som er oppgitt i tabellen, er det vedlagt en fullstendig systematisk oversikt over hvor hver individuell art befinner seg, helt opp til riket den fins i.

...

Erteblomstfamilien:
Erteblomstfamilien er en meget stor familie, den tredje største, innenfor planteriket. Den inneholde rover 700 slekter, og omkring 20 000 arter. 20 av slektene fins i Norge. Særlig lever disse plantene i varme strøk, dette forteller hvorfor en så liten andel av det store mangfoldet, sett relativt, fins i Norge.

Erteblomstens oppbygning er veldig typisk for familien. Kronbladene deles inn i tre kategorier; øverst sitter fanen, på sidene sitter vingene, og nederst sitter to sammenvokste blader i noe som kalles en kjøl. I tillegg har de 5 sammenvokste begerblad på undersiden. Frukten hos en erteblomst er en avlang belg som åpnes på begge sider på langs når frøene skal spres.

Noen arter har slyngtråder som gjør det mulig for de å klatre på andre planter. Dette er gunstig for utnyttelse av lys. Alle erteblomster lever i symbiose med bakterier som skaffer nitrogen til blomsten. Derfor fins det knoller på røttene deres.

...

Gulflatbelg:
Blomstringstid: Juli – August
Funnsted: Kvastebyen, langs veikant nær Walberg marina
Funndato: 22. August 2015

...

Hvitkløver:
Blomstringstid: Juni – September
Funnsted: Ullerøy, granskogbunn nær Falla
Funndato: 14. August 2015

Hvitkløver finner man typisk i enger, på gressplener, langs veier. Det generelle er at den liker seg på fuktig mark.

...

Skogkløver:
Blomstringstid: Juni – August
Funnsted: Kvastebyen, langs veikant nær Walberg marina
Funndato: 22. August 2015

Skogkløver vokser på fuktige enger eller i gressplener, eller i veikanter, skog eller kratt.

...

Hvitsteinkløver:
Blomstringstid: Juni – September
Funnsted: Ullerøy, langs veikant nær Skjebergkilens marina
Funndato: 5. August 2015

Hvitsteinkløver vokser både på avfallsplasser, langs veikanter, og i byer og havner.

...

Tiriltunge:
Blomstringstid: Juni – August
Funnsted: Holt gård, Skjebergdalen, på gressplen nær gården
Funndato: 2. Juli 2015

Tiriltunge vokser på åpne steder enten på fuktig eller tørr jord.

...

Fiolfamilien:
Fiolfamilien er en familie i planteriket spredt på 23 slekter og over 800 arter.

Blomstene hos en fiolblomst er som oftest uregelmessig, men det ene kronbladet er ofte større enn de andre. Dette er fordi den innehar en spore, og er designet for å samle opp nektaren som dannes inne i blomsten. Kronblader og begerblader hos en fiolblomst sitter spredt.

Mange av fiolplantene kan finnes i hager hos mennesker, dette er fordi blomstene har mange og sterke farger, og folk bruker de derfor i hagene sine. Allikevel er de i sterkeste grad en del av den ville floraen i verden.

...

Sammenlikning av to arter:
Alle forskjellige familier og arter har sin egen tilpasning til levested og miljø. Noen liker seg best i fuktige områder med lite lys, andre liker seg i tørre steder med mye lys. I denne delen av mappen skal jeg prøve å ta for meg to arter som jeg ser på som meget forskjellige med tanke på tilpasning til levested og livet generelt som den respektive art. Artene jeg har valgt å fordype meg i er kjempespringfrø og engnellik.

...

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera):
En av de artene jeg syns har vært mest interessant under produksjonen av denne herbariumsmappen, er kjempespringfrøplanten. Allerede da jeg fikk høre om at en slik oppgave ville bli presentert om jeg valgte biologi, fikk jeg høre om hvordan denne planten egentlig var mest en pest og en plage, og at ingen egentlig ville ha den her i landet lenger. Blant annet av en noe oppgitt mor som tidvis viser prov på gartneregenskaper.

For er det noe som skal sies om denne planten med en gang så er det at den ikke egentlig er en del av den norske floraen. Hadde det ikke vært for at den har en så stor påvirkning de stedene den befinner seg i Norge, og at den har blitt såpass utbredt, hadde det nok ikke vært gyldig å ha den med i denne samlingen engang.

Historie:
Faktisk er det eneste stedet denne planten fins naturlig, i Himalaya. Nærmere sagt i de vestlige deler, spesielt i en høyde over havet som er ca. mellom 1400 og 4000 meter. Den største grunnen til at kjempespringfrøplanten har blitt spredd derfra, er at den blir sett på som en veldig pen plante, en prydplante. Aller først ble den eksportert til England i 1839. I Norge ble den først innført i tiden omkring 1870-1880, av en tysk botaniker ved navn F. C. Schübeler. Hans plan var kun å drive dyrkningsforsøk med planten. Deretter har denne planten bare fortsatt å gi av seg selv. Kjempespringfrø er ikke bare en plage her i Norge, hvor den for øvrig spres betydelig raskt, den spres nemlig over hele den tempererte delen av verden. Blant annet har de akkurat det samme problemet med denne planten i New Zealand som vi nå opplever i Norge.

...

Engnellik (Dianthus deltoides):
Dette er en plante som jeg anser som en av de aller peneste å se på i plantesamlingen min, både med tanke på farger og form. Planten har ingen kompleks og spesiell form, men i sin simplisitet er den rett og slett elegant og meget pen. Det at dens navn ofte forbindes med det engelske ordet ”Brilliant”, forteller mye om folks syn på planten. Av denne grunn er den også hyppig brukt som prydplante.

Oppbygning:
Engnelliken er en plante som ikke gjør mye av seg. Den er spinkel, og blir sjeldent mer enn 25 centimeter høy. Som oftest ligger den på rundt 15 centimeter, noe som gjør den ganske liten i forhold til annen vegetasjon på mange steder.

Om man starter fra bunnen har engnelliken, som de fleste andre planter, en rot. Rota er en enkel loddrett rotstokk.

Jordstengelen er horisontalt krypende, og er meget forgreinet. Ut fra jordstengelen kommer stenglene som skal vokse opp i lufta, sammen med sterile bladbærere.

Stengelen er spinkel, oppreist, stiv for størrelsen sin, og forgreinet i toppen. Stengelen kan på mange måter kun minne om et siv, og ser meget godt ut som det også på lang avstand.

Bladene er spinkle, lansettformede, og kanskje aller tydeligst få. I tillegg er de meget oppreist, og står nærmest inntil stengelen i høyderetning. Bladene er det aller første som vil vise seg om man begynner å lete etter tegn på tilpasning til voksested ved engnelliken. Den er nemlig spesielt tilpasset en naturtype hvor det er mye lys å få, lite høy vegetasjon rundt den, og med lite fuktighet.

...

Sammenlikning av plantene:
Først av alt, vil jeg nevne grunnen til at jeg valgte akkurat disse plantene. Fordi jeg ikke tenkte på denne delen av prosjektet under innsamlingen av eksemplarer måtte jeg heller finne to planter jeg syns så ganske forskjellige ut, enn å kunne konsentrere seg om å sammenlikne to planter som var blitt plukket spesielt til formålet. Kjempespringfrø bestemte jeg meg tidlig for å skrive om, av den grunn at jeg syns den var interessant, og i tillegg var det mye omtale omkring akkurat denne planten. Deretter prøvde jeg å finne en plante som ikke ”gjør så mye ut av seg”. Engnellik var en av de plantene, og dette var hovedgrunnen til valget mitt.

Nå skal det sies, at når jeg sier at engnelliken ”ikke gjør mye ut av seg”, så betyr ikke det at den gjør mindre ut av seg enn mange andre planter. Det som derimot er sikkert, er at på dette feltet er det stor forskjell på de to plantene både med tanke på omtale i media, oppbygning, og tilpasning til levested.

Der kjempespringfrø gang på gang blir omtalt som ”en pest og plage”, eller ”uønsket” i den norske natur, er det få som nevner engnelliken, rett og slett fordi det er lite ekstraordinært med denne planten, sammenliknet med andre ”vanlige” planter.

Med tanke på at kjempespringfrø er svartelistet, og ikke engnelliken, hva er det som egentlig er grunnen til dette?... Kjøp tilgang for å lese mer

Herbarium bestående av blomster

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.