Henrik Ibsens mannsroller | Fordypningsoppgave

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Norsk
  • 6
  • 7
  • 2648
  • PDF

Særemne / Fordypningsoppgave: Henrik Ibsens mannsroller | Fordypningsoppgave

Her har du en fordypningsoppgave som undersøker mannsrollene i 3 av Ibsens verker ut ifra datidens kjønnsroller og samfunnsstruktur, samt med tanke på Henrik Ibsens barndom og bakgrunn.

I oppgaven sammenlignes Tomas Stockmann i "En folkefiende" og Gregers Werle i "Vildanden". I tillegg ses det nærmere på kjønnsrollene til Torvald og Nora Helmer i "Et dukkehjem".

Utdrag

I denne oppgaven skal jeg se på hvem forfatteren og mennesket Henrik Ibsen var, hvordan hans oppvekst ble, og hvordan samfunnsstrukturen på hans tid preget det fruktbare forfatterskapet. Hans kvinneskikkelser er blitt grundig analysert opp gjennom tidene, mens hans mannskarakterer, som ved nærmere ettersyn viser seg å være minst like spennende, ikke har vært gjenstand for like stor interesse. Jeg har bestemt meg for å drøfte hva slags mannsroller Ibsen skapte i stykkene sine, og hvor mye av seg selv og sin vanskelige barndom han la i dem. Flere av stykkene hans, et av de mest kjente er Et dukkehjem, har blitt tolket som et innlegg i datidens likestillingsdebatt. Men var Ibsen egentlig en bevisst kvinnesaksforkjemper, eller var det de sterke samfunnskreftene bak blant annet krav om stemmerett og likestilling som tilla ham den rollen? Hvis man regner etter, består Ibsens rollelister av langt flere mannlige navn enn kvinnelige. I stykkene lar han kjønnene stort sett handle etter tidens fastsatte mønstre, og rollefigurene har forholdsvis klare mål som de ønsker å oppnå. Disse målene krever mottiltak fra makkeren, som igjen gjør at handlingen kommer ut av sin opprinnelige kontroll. Et gjentagende trekk hos Ibsen er at mannsrollene ofte først blir synlige som en følge av kvinnerollens handlingsmønster. Mange tror at Ibsen gjennom dramaene han skrev, først og fremst var sin egen terapeut med tanke på blant annet forholdet til sin far. Selv sa han om dette: "Å dikte, er å holde dommedag over seg selv." (sitert av Joranger). I denne oppgaven har jeg valgt å sammenligne Ibsens mannsroller Tomas Stockmann i En folkefiende og Gregers Werle i Vildanden. Hva har de til felles, og hva er viktig for dem? I tillegg ser jeg på kjønnsrollene til Torvald og Nora Helmer i Et dukkehjem. Var kvinnene i Ibsens stykker virkelig ofre for mannens likegladhet og kalde dominans, eller så det bare slik ut i lys av datidens kjønnsrollemønster? Til sist vil jeg drøfte hvordan Ibsen utviklet sine karakterers farsrolle, både med tanke på tiden han levde i, og i syn av sin egen bakgrunn.

Henrik Ibsen (1828–1906) ble født i Skien, og skulle bli en verdenskjent forfatter, dramatiker og lyriker. Han fikk sitt store gjennombrudd i 1879 med skuespillet Et dukkehjem. Flere av hans andre verk har også blitt oppført på de store internasjonale scenene, som Peer Gynt, Vildanden, Gengangere, Brand, En folkefiende og Hedda Gabler. Men hva var egentlig Ibsens bakgrunn? Vi vet at hans far var en velstående handelsmann, og moren hans fikk en betydelig farsarv. Men da Henrik var åtte år gammel, førte konkurs og tvangsauksjoner til at familien mistet både sommerstedet sitt og det de ellers eide. Likevel fortsatte de å leve et liv preget av fest og vellykkethet, selv om løgnene og fasaden ble vanskelig å holde da Henriks far til sist måtte ta det simple arbeidet som plankekjører. I tillegg til at familien måtte flytte til et fattig arbeiderstrøk, var det et sviende nederlag da Henrik under konfirmasjonen ble stående som nummer tre i kirken. Rekkefølgen ble nemlig bestemt ut fra sosial rang. I det hele tatt hadde Henrik en ensom og vanskelige barndom, som senere helt tydelig har preget forfatterskapet hans. Han ble mobbet, og søkte tilflukt i en fantasiverden der han framførte egenskrevne tekster. Etter hvert som han ble voksen, ble han stadig mer sannhetssøkende og stilte mange spørsmål, uten alltid å gi noen svar. "Mitt kall er ei at svare," sa han en gang (sitert av Joranger). Etter studiene fikk han arbeid ved flere teatre i Norge, men først da han flyttet til utlandet og ble boende der i nesten tretti år, skrev han sine beste kritiske tekster om livsløgnene og det overfladiske livet som han mente at borgerskapet levde.

Ibsen er blant annet kjent for såkalt retrospektiv teknikk, det vil si at karakterenes vanskelige fortid blir nøstet opp gjennom samtaler i nåtid. Noe av dette ser vi i hans mannsfigur Tomas Stockmann i En Folkefiende (1882). Stykket ble til etter en idé fra en virkelig hendelse i en badeby i Tyskland i 1830-årene... Kjøp tilgang for å lese mer

Henrik Ibsens mannsroller | Fordypningsoppgave

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 19.01.2021
    Skrevet av Elev på Vg3
    dritt