Helse og samspill | Sammendrag

Utdrag

DEL 1:
PROFESJONELL SAMHANDLING
Det er viktig å være bevisst på væremåten din. Altså hvordan du er og hvordan du oppfører deg overfor andre, særlig overfor brukere av tjenestene. Da må du kjenne til ulike syn på mennesket.
Identiteten vår handler om hvem vi regner oss som, og hvem andre regner oss som.

KAPITTEL 1 - MENNESKESYN
MENNESKESYN
Menneskesynet handler om hvordan vi forholder oss til andre og oss selv. En viktig del av menneskesynet er synet på menneskeverdet. Menneskeverdet vil si den verdien vi synes et menneske har. Hvis vi regner alle som like verdifulle, påvirker det hvordan vi møter og omgås andre. I oppvekst-, helse- og sosialsektoren er troen på at alle er like verdifulle, og at alle må møtes med respekt, grunnleggende verdier...

MENNESKERETTIGHETENE
Menneskerettighetserklæringen slår fast at alle mennesker er like mye verdt og har krav på like rettigheter. En verdig behandling vil si at han eller hun får nødvendig hjelp til å klare seg, og at de som gir hjelpen, regner ham eller henne som like mye verdt som andre. Norge er forpliktet av FN-konvensjonene og av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det betyr at når stortinget vedtar lover, må alle lovene være i samsvar med disse bestemmelsene.

Menneskerettighetene består av frihetsrettighetene, likhetsrettighetene og rettigheter som sikrer solidaritet. Menneskerettighetene beskytter mennesker, for eksempel ved å sikre at brukere skal få sine rettigheter, og at unge ikke skal i fengsel:

Frihetsrettighetene: Sier at alle har ytringsfrihet (si meningene våre), bevegelsesfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet (fra man er 15 år kan man melde seg inn/ut av foreninger/politiske partier), tanke- og trosfrihet (tro fritt), frihet fra overgrep og frihet til å bestemme seg over seg selv...

KAPITTEL 2 - VERDIER OG HOLDNINGER
VERDIER - DET SOM VIRKELIG BETYR NOE
Verdier vil si det som er viktig for oss i livet vårt, for eksempel å bli avholdt og respektert, å leve trygt og å få dekket nødvendige behov. Vi kan si at verdier er det som er avgjørende viktig for oss.

DET SOM ER UMISTELIG FOR OSS
Verdier bør handle om noe som er umistelig, eller avgjørende viktig for oss. Ulike mennesker har ulike verdier, men noen verdier er felles for alle. Verdier kan for eksempel være respekt, likestilling, kjærlighet og det som kan dekke våre behov. Verdier kan være både tilstander og gjenstander. Viktige verdier kan være: respekt, å ha noen man er glad i, å spise seg mett hver dag, å ha en skoleplass, få være frisk, tak over hodet, frihet eller likestilling. Først når vi kan miste det som er viktig for oss, ser vi hvor viktig det er.

VIKTIGE VERDIER FOR YRKESUTØVELSEN
I oppvekst-, helse- og sosialsektoren er det mange verdier som handler om mål. Disse verdiene finner vi igjen i formålsparagrafene til de lovene som gjelder for yrkesutøvelsen i de ulike yrkene, for eksempel at:
- Alle mennesker skal få bruke sine evner og muligheter: Alle skal hjelpes til mest mulig selvstendighet. De skal få tilrettelagt omgivelsene sine slik at de kan bruke de evnene de har. De skal få hjelp til selvhjelp/skal ikke hjelpe noen til å bli hjelpeløse.
- Ingen mennesker skal leve med unødvendige stengsler og begrensninger: ingen skal undertrykkes, tvinges, straffes eller stenges ute fra muligheter.
- Samfunnet skal ha plass til alle: alle skal kunne delta i samfunnet og få hjelp når de trenger det. Da må samfunnet tilrettelegge, og dette er også lovpålagt...

KAPITTEL 3 - ETIKK
NORMER, MORAL OG ETIKK
Både du selv og andre har meninger om hvordan du bør være, og hva du bør gjøre.

NORMER
Normene kommer til uttrykk gjennom alle de signalene og utsagnene du får fra andre om hvordan du bør handle og oppføre deg. Normer kan handle om hva som rett og galt, men også om hva som er populært (påkledning) eller skikk og bruk (takk for en gave). Vår oppførsel kan virke negativt eller positivt avhengig av hva som er normene.

MORAL
Moral er folkeskikken i den kulturen vi lever i, altså det som er vanlig og blir godtatt av folk flest. Moral handler om det vi regner som rett og galt og godt og ondt. Når vi skal gi uttrykk for det som er moralsk godtatt, og det som er moralsk forkastelig, sender vi ut signaler ved hjelp kroppsspråk som et nikk, et skuldertrekk, et hevet øyebryn eller et anerkjennende blikk. De moralske normene er uskrevne regler som er velkjente av alle som tilhører kulturen. Felles moralske normer gjør oss trygge. Vi vet hvor vi har hverandre. Moralske normer gir ikke alltid svar på hva vi skal gjøre. Vi må bruke etikk for å velge...

KAPITTEL 4 - MENNESKETS UTVIKLING
LIVSFASENE
Når vi skal arbeide med mennesker, må vi ha kunnskap om menneskers utvikling og livsfaser. Læren om hvordan mennesket utvikler seg og vokser i alder og modenhet gjennom livsfasene, kalles utviklingspsykologi. Sier også noe om hvordan vi bør oppdra barn og unge og legge til rette for at de skal få en god oppvekst som møter behovene deres. Oppdragelsen og tilretteleggingen av barn og unges oppvekst kalles også sosialisering.

SOSIALISERING
En del av utviklingen er sosialisering. Sosialisering vil si å lære nytt og tilpasse seg omgivelsene. I sosialiseringen tilegner vi oss verdier, lærer moralske normer og hvordan vi skal oppføre oss. Vi lærer å skille mellom rett og galt, og rette oss etter andres behov og forventninger. God sosialisering krever at barnets behov dekkes. Sosialisering fører som regel til at barnet begynner å tilpasse seg de verdiene og levereglene som er felles...

...

DEL 2:
SAMSPILL OG KOMMUNIKASJON
Det er viktig å kunne sette seg inn i andres situasjon, og å ha en sosial kompetanse for å kommunisere på en god måte. Dette er viktig både når det kommer til alminnelige og hverdagslige møter, og mellom yrkesutøver og brukere av tjenester. Å kjenne seg selv, hvordan du virker på andre, og hvordan du samspiller i møte med andre, er nødvendig for at du skal utvikle deg faglig. Det vil gi deg et godt grunnlag for å kommunisere med både brukere, pårørende og fagfolk som du skal samarbeide med.

KAPITTEL 5 - KOMMUNIKASJON MED BRUKEREN
VI KOMMUNISERER ALLTID
Fra vi er født har vi forbindelser med andre gjennom kroppsspråk, og etter hvert ved hjelp av ord. Vi kommuniserer alltid når vi er sammen med andre, det vil si: Vi samspiller med fellesskapet gjennom kommunikasjon. Ordet kommunisere betyr "å gjøre felles", men vi bruker det mest om det vi gjør når vi snakker med hverandre eller sender signaler og beskjeder til hverandre på andre måter.

IDENTITET OG KOMMUNIKASJON
Du blir kjent med deg selv i møte med andre. Når du velger hvem du vil være sammen med og føle tilhørighet til, velger du hvem du vil være lik, og hvem du vil være forskjellig fra. Slik skaper du deg en identitet. Når vi er utrygge på hvem vi er, er det vanskeligere å kommunisere med andre. Når vi er trygge eller føler vi er oss selv, har vi en god selvfølelse, og det er lettere å kommunisere med andre.

"Selvet" er hvordan vi oppfatter oss selv. Selvet formes og utvikles gjennom oppveksten. Det er viktig å være klar over hvordan du selv er og hvordan du selv virker på andre og hvordan andre virker på deg når man skal ut i et yrke der du jobber med mennesker...

KAPITTEL 6 - EMPATI
EMPATI, SYMPATI OG ANTIPATI
Empati, sympati og antipati sier noe om våre følelser for andre. Empati betyr å leve seg inn i en annens situasjon med fornuft og følelser. Sympati betyr å ha positive holdninger til en annen og vise medfølelse. Antipati betyr å ha motvilje mot en annen og får negative følelser når vi forholder oss til denne personen.

EMPATI
Med empati viser du at du bryr deg om den andre. Du kan glede deg over at en annen blir glad, og du kan bli berørt av at andre blir lei seg. Slik føler vi ofte over mennesker som står oss nær. Empatien blir sterk eller svak avhengig av hva som utløser følelsen (hva som har skjedd), hvor nær du er den andre, og hvor mye du identifiserer deg med den andre (kanskje det kunne vært deg).

Kan vi leve oss inn i andres situasjon?
Empati betyr at du kan delta, men ikke overta den andres følelser. Mennesker har utviklet evne til empati fordi det er nødvendig...

KAPITTEL 7 - SOSIAL KOMPETANSE
Når man utvikler sin sosiale kompetanse, vil man lære seg å kjenne seg selv og den rollen man spiller i samspill og samhandling med andre. Man vil utvikle evnen til å sette ord på tankene sine, reflektere og lytte til andre. Dette er særlig viktig i møte med mennesker som skal bruke dine tjenester i ditt framtidige yrke.

SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse er evne til å omgås andre, kommunisere med andre og samarbeide og samhandle med andre. Selve grunnlaget for din sosiale kompetanse er dine ferdigheter, kunnskaper og holdninger. God sosial kompetanse gir et godt sosialt nettverk. Sosial kompetanse omfatter:
- Kommunikasjonsevne: lytter godt og kommuniserer tydelig og åpent
- Empati: lever deg inn i andres situasjon
- Selvinnsikt: kjenner deg selv og vet hvordan du virker på andre
- Åpenhet: åpen og positiv holdning
- Samarbeidsvilje: samhandle med andre
- Ansvar: tar ansvar

Den sosiale kompetansen gjenspeile de verdiene du setter pris på, og de holdningene du har til andre...

KAPITTEL 8 - KONFLIKTER OG KONFLIKTHÅNDTERING
KONFLIKTER
Alle har erfaring med konflikter, både sine egne og andres. Konflikter er motsetninger og oppleves som vanskelige. Uløste konflikter gir vonde følelser og er slitsomme. Konflikter rører ved verdiene og behovene våre. Når det blir en konflikt om noe vi opplever som viktig, kan vi reagere så sterkt at reaksjonen vår blir en del av problemet. Vikan føle at det er vår skyld at konflikten oppstår og vi kan forsvare oss på dumme måter.

HVORDAN OPPSTÅR KONFLIKTER?
I et idealsamfunn er det ingen konflikter. I virkelighetens verden er det mange konflikter. Det er knapphet på goder, folk har vekslende behov og vi har ulike oppfatninger på hva som er viktig. Vi deler konflikter inn i fire hovedtyper:
- Konflikter om ulik oppfatning av virkeligheten: Vi oppfatter verden forskjellig og kan få konflikt om hva som er rett. Når man er sikker på at man har rett, kan man bli vanskelig og skjelle ut andre som mener noe annet. Da kan det lett bli en personkonflikt. Ydmykhet for andres opplevelse vil hindre konflikt.
- Behovskonflikter: Konflikter som kan oppstå når folk ikke får dekket behovene sine. De oppstår ofte fordi det er for lite av noe.
- Verdikonflikter: Konflikter på grunn av ulike verdier. En verdikonflikt oppstår når en verdi må vike til fordel for en annen.

...

DEL 3:
MØTE MED MANGFOLDET
Folk er forskjellige. Man møter folk med ulik alder, ulik kulturbakgrunn og livssyn, ulik livsførsel og ulikt funksjonsnivå. Samfunnet stiller krav til yrkesutøvere innen oppvekst-, helse- og sosialsektoren om å vise sosial kompetanse og ansvar, yte service og gi omsorg og legge vekt på brukermedvirkning. Som yrkesutøver skal du være bevisst på din egen væremåte og din egen adferd overfor brukerne, uavhengig av deres alder, språk, kultur, livssyn, livsførsel og funksjonsnivå. Du skal altså møte dette mangfoldet på en profesjonell måte.

KAPITTEL 9 - LIVETS MANGFOLD
Som profesjonell yrkesutøver skal du gi omsorg og legge til rette for utvikling hos alle brukere, uavhengig av kulturbakgrunn, religion, livsførsel eller funksjonsnivå.

MANGFOLDET I SAMFUNNET
Som yrkesutøver må du være forberedt på å møte et mangfold av mennesker. Mangfoldet kan handle om ytre eller indre forhold. De ytre kjennetegnene er det lett å legge merke til, slik som alder, kjønn, hudfarge, øyefarge, hårfarge, kroppsform osv. De indre forholdene som skaper et mangfold, kan være språk og dialekt, tro og livssyn, verdier og meninger og holdninger til andre.

Å SETTE HVERANDRE I BÅS
Noen ganger har vi behov for å sette mennesker i bås, eller å kategorisere dem. Evnen til å kategorisere gjør at du får en oversikt over hvem de andre er. Mange trenger å være lik andre for ikke å skille seg ut. Noen presses til det. Det kalles konformitetspress. Noen liker å være annerledes. Oftest skjer det sammen med noen få andre fordi det er sjelden at noen tør gjøre det helt alene...

KAPITTEL 10 - FUNKSJONSNIVÅ OG OMGIVELSER
I Norge har det i mange år vært enighet om at mennesker med funksjonshemninger skal være med i samfunnet. De skal ikke ha egne institusjoner og egne ordninger hvis det ikke er helt nødvendig. Det er lovfestet at alle elevene skal få bruke egne evner og muligheter som alle andre.

HVA ER EN FUNKSJONSHEMNING?
Når en person ikke kan klare å utføre en oppgave som de fleste kan utføre (hemmet i sin livsførsel), kan det skyldes at en eller annen funksjon hos denne personen er hemmet eller nedsatt. Da kaller vi det funksjonshemning eller en funksjonsnedsettelse, f.eks. bevegelseshemning, utviklingshemning, hørselshemning, synshemning, talehemning eller skjulte funksjonshemninger. Hvordan omgivelsene er tilrettelagt, er avgjørende for hvor stor funksjonshemningen er. God tilrettelegging for mennesker med funksjonshemming er ofte også en fordel for andre.
Ulike funksjonshemninger:
- Bevegelseshemning: Bevegelseshemning omfatter mange ulike tilstander og har mange ulike årsaker. Noen bruker spesialsko, noen krykker, noen bruker rullestol, noen kjører spesialutstyrt bil, og noen er helt ute av stand til å bevege seg...

KAPITTEL 11 - KULTUR OG LIVSSYN
FARGERIKT FELLESSKAP
Innvandrere, flyktninger og asylsøkere bidrar til det fargerike fellesskapet.

ARBEIDSINNVANDRERE
Mange har kommet til Norge fordi landet har hatt behov for arbeidskraft. Noen har kommet for å bo sammen med sin familie. Noen har bodd her lenge, og noen er født her. Det betyr at vi har både andregenerasjons, tredjegenerasjons og til og med fjerdegenerasjons innvandrere i Norge. Som yrkesutøver vil du sannsynligvis møte mennesker fra mange land, derfor er kunnskap om innvandringen viktig.

FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE
Flyktninger kommer hit fordi de har flyktet fra krig og konflikter eller fra forfølgelse i sitt hjemland. Norge er forpliktet gjennom FN til å ta imot flyktninger. Begrepet flyktning bruker vi om en person som er på flukt av... ulike årsaker, for eksempel krig, konflikt eller overgrep... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn