Fordeling av goder og sosial ulikhet
- Vgs - Studieforberedende Vg2
- Sosiologi og sosialantropologi
- 5
- 4
- 1475
Fordeling av goder og sosial ulikhet
Dette er en oppgave i Sosiologi og sosialantropologi omdreiende fordeling av goder og sosial ulikhet.
I oppgavens kortsvar gjøres det rede for hvordan fordeling av goder foregår. I langsvaret drøftes det om fordeling kan føre til sosial ulikhet og hvilken betydning det kan ha.
For å besvare langsvarsoppgaven redegjøres det for ulike forklaringsmodeller for de sosiale ulikhetene i samfunnet.
Utdrag
Et gode er noe de aller fleste vil oppnå, eller bevare dersom de allerede har det. Eksempler på goder er utdannelse, stemmerett, høy inntekt, sosial status eller interessant arbeid. Kampen om disse godene har vært steinharde og dette har brakt med seg sosiale og kulturelle ulikheter. I denne oppgaven skal jeg se på hvordan fordelingen av goder foregår.
Fordelingen av godene kan foregå på følgende måter;
1. Systematisk Lik fordeling
2. Resultatlikhet
3. Systematisk ulik fordeling
4. Fordelingen er tilfeldig
5. Fordeling etter behov
...
Til tross for at vi har formelle likheter i Norge så er det likevel store ulikheter i landet. Det betyr ikke at de ressurssvake gruppene nødvendigvis blir svakere, men det kan bety at de rike ressurssterke gruppene blir sterke og rikere. Denne utviklingen har ført til flere sosiale og økonomiske ulikheter blant samfunnsmedlemmene. I denne oppgaven skal se på ulike forklaringsmodellen på den sosiale ulikheten og se på hvilken betydning den kan ha på samfunnet.
Et samfunn som er preget av systematisk ulik fordeling av goder er enten et lagdelt samfunn eller et klassesamfunn. I et lagdelt samfunn er samfunnsmedlemmene ordnet under og over hverandre i et sosialt hierarki. I de ulike sosiale lagene så finner vi mennesker som nyter av den samme mengden goder, de utgjør et sosialt lag. Inndelingen kan foregå etter inntektsnivå, utdannelse eller sosial status. Denne modellen legger til grunn for at vi kan studere ulikhetene i samfunnet. Likevel så mener marxister at denne modellen ikke viser noe om forholdene mellom de ulike sosiale lagene. Den viser for eksempel ikke noe om relasjonen mellom de øverste medlemmene i det hierarkiet og de på bunnet i det sosiale hierarkiet.
Den marxistiske teorien har en konfliktorientert samfunnsoppfatting. De som befinner seg øverst i det sosiale hierarkiet utgjør kapitalistene som eier produksjonsmidlene. ( Fabrikker, banker og mediekanaler) Kapitalistene kjøper arbeidskraft fra arbeiderne som utgjør den største delen av befolkningen... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
