Fiktive antropomorfe dyreskapninger | Rapport

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no

Fiktive antropomorfe dyreskapninger | Rapport

Denne rapporten redegjør for en sosiologisk studie av subkulturen "Furry", eller fiktive antropomorfe dyreskapninger. I rapporten forsøkes det å finne ut av hvordan fenomenet "Furry" oppsto, hvordan det brukes, og hva som er årsakene til at noen velger å bli med i subkulturen. Det anvendes både kvantitative og kvalitative metoder for å undersøke emnet.

Innhold

Innholdsfortegnelse 1
1. Innledning 2
1.1 Subkultur 3
1.2 Sosialt avvik 4
2. Historie 5
2.1 Livsstil og Fetisj 7
2.2 Tidligere forskning 10
3. Metode 14
3.1 Kvantitativ- og kvalitativ metode 14
3.2 Utvalg og feilkilder 14
4. Resultat og funn 16
5. Konklusjon 19
5.1 Litteraturliste 20

Utdrag

1. Innledning

”Furry” er navnet på subkulturen for fiktive antropomorfe dyreskapninger. Navnet er engelsk og kommer fra ”fur” som betyr pels. Tilhengerne kler seg ut som dyr, tildeler dem menneskelige egenskaper, og personifiserer kostymene sine deretter. Dette er fordi det er en felles enighet om at tilhengerne kler seg ut i pelskostymer. Antropomorfisme betyr “menneske”, “form” og “skikkelse”. Kjennetegnene på antropomorfe egenskaper er evnen til å kunne snakke, ansiktsuttrykk og det å gå på to bein. Ideen bak subkulturen er derfor å blande dyre- og menneskelige egenskaper. Det finnes mange ulike tolkninger og varianter av denne subkulturen. Hovedforskjellen er at noen ser på det som en livsstil og andre en hobby. Dette skal vi komme tilbake til senere i rapporten.

Ingen av oss hadde nevneverdig kunnskap om furries eller miljøet rundt dem. Emnet ble som en spøk foreslått, og vi lo litt og la det fra oss og prøvde å komme på noe annet å skrive denne forskningsrapporten om. Det var lite annet som virket spennende å fordype seg i, så vi endte med å revurdere furries, denne gangen med en mer seriøs mine. Det er tross alt et veldig interessant og spesielt fenomen, og selv om det kan virke som en mer moderne og nesten radikal subkultur, så vi fort at dette slett ikke var noe nytt. Hva får så unge så vel som gamle mennesker fra alle bakgrunner og samfunnslag til å ville kle seg ut, etterlikne, og sosialisere som dyr? Hvordan oppstod dette fenomenet, og hvordan har det blitt en så klart avgrenset egen kultur og miljø?

Det er mange engasjerende problemstillinger å gå ut ifra og det er et interessant fenomen.
I denne sosiologiske rapporten forsøker vi derfor å finne ut hvordan fenomenet furry oppsto og eksisterer, og hva årsakene for at noen velger å bli med i subkulturen er.

1.1 Subkultur
En subkultur er en kultur innenfor en annen, større kultur (Subkultur, 2016). Å bli tilhenger av en subkultur er frivillig og ikke tvunget på deg som visse andre kulturer. Subkulturen er ofte en motkulturen til opprinnelsekulturen. Skillet kan være rase, etnisitet, alder, klasse og kjønn. Tilhengerne av en subkultur vil ofte symbolisere seg gjennom en type stil. Det er derfor forskjellig typer subkultur er tydelig gjennom visuelle trekk. I boken Subculture: The Meaning of Style av Dick Hebdige blir det skrevet at en subkultur kan bli oppfattet som negativt grunnet deres tydelige kulturuttrykk som skiller seg ut fra det dominerende kulturelle mønsteret (sidetall er ukjent). Mange subkulturer og samfunn blir derfor sett på som sosiale avvik fordi de viker fra det som blir sett på som normalt. Hebdige argumenterer for at subkulturer samler mennesker med lik tankegang og gir dem en identitet.

...

2. Historie

For å kunne skjønne dagens fascinasjon og tiltrekning til furrymiljøet, må vi se på den historiske utviklingen til antropomorfisme.
Antropomorfisme kan vi spore langt tilbake i tiden, og er ikke et nytt sciencefiction fenomen og konsekvens av nyere teknologi, men en lang historie, som man kan påstå at strekker seg så langt tilbake som de første sivilisasjonene. (Furry History, 2015) For ca 50 000 år siden (Fra jeger til sivilisasjoner, 2014) levde mennesker i jeger og samlersamfunn. Menneskets respekt for dyr, og annerkjennelse av deres styrke ser vi igjen i det eldste antropomorfe funnet som er gjort; en liten statue av en «løve-mann». Den ble funnet og datert til å være så mye som 40 000 år gammel. Dette funnet stemmer overens med menneskers jaktkultur den gangen. (Lionman, 2016) Naturlig nok var jakt en vesentlig del av de første samfunnene, og en mann som hadde styrken til en løve, ville bli anerkjent og sett opp til.

Etterhvert som de første sivilisasjonene etableres, blir imidlertid ikke respekten for dyr glemt, den blir nå knytte mindre opp mot jakt, og mer i religiøse sammenhenger. (Morum, Granmo, Børresen, 2008) Et godt eksempel på hvordan antropomorfisme beveget seg til religion er ved å se på de gammelegyptiske gudene. Religionen vokste frem for ca 3000 år siden, og forsvant i de tidligere århundrene e.v.t. på grunn av kristendommens popularitet. Det var en polyteistisk religion, som vil si at man dyrker flere guder. Disse blir ofte avbildet som både dyr og menneske, og ofte i en blanding. Dette var fordi den mangfoldige religiøse tilnærmingen økte. De navnga gudene sine og gjorde dem gjenkjennelige, slik at interessen skulle øke, og gjøre religionen mer gjenkjennelig og tilnærmelig for allmenheten. (Snl, De gamle egyptiske Gudene, 2013).

Man ser at både det praktiske aspektet og den religiøse tilnærmingen har hatt nytte av antropomorfisme. Man kan selvsagt ikke vite om det har vært avgjørende for populariteten til gammelegyptisk religion, eller om en fantasiløs jakthverdag uten antropomorfisme ville vært kritisk for menneske utvikling. Selv om man ikke kan vite i hvilken grad fraværet av antropomorfisme ville påvirket samfunnet, så er det mange indikatorer på at det var en nødvendighet, en praktisk del som smurte samfunnshjulene.

I vår egen norrøne mytologi har også antropomorfisme vært sentralt. Dyredyrkelsen forsvinner i midlertid i takt med at Europa blir kristnet. Antropomorfisme blir fordømt og forsvinner til dels. Siden antropomorfiske ritualer var brukt i de gamle religionene (Samisk religion, 2015) (Norrøn mytologi, 2009), snudde kirken synet på det, for å best mulig kunne ta avstand, og endret synet til at det var blasfemisk, og syndig å praktisere slik religion, eller ha religiøs omgang med dyr. (Kristendom, 2013)

På 1800 tallet skjer det store fremskritt i vitenskapens og teknologiens verden. Religion og samfunnskritikk blir et kjennetegn for denne perioden, men grunnet streng sensur fra kirkestyrte stater skrives det om parallelle verdener istedenfor å direkte kritisere. Satire og samfunnskritikk blir pakket inn i eventyr, og dermed er Sciences fiction sjangeren født. Dyr, fabler og antropomorfe vesener blir brukt isteden for mennesker.

...

3. Metode

3.1 Kvantitativ- og kvalitativ metode

Prosessen startet med ideen om å bruke både kvalitativ og kvantitativ metodebruk for å samle inn data til forskningen. I motsetning til den kvantitative- er den kvalitative metoden mer utfyllende. Ved bruk av den kvantitative metoden blir utbredelse og/eller sammenhengende mellom de forskjellige variablene undersøkt, ofte i form av spørreskjemaer som blir sendt ut til de utvalgte. Derfor er det begrenset kontakt med de man forsker på. I en kvalitativ undersøkelse derimot vil forskeren ha nærmere kontakt med de som forskers på. Denne metoden blir brukt i form av intervju, feltarbeid og observasjon (Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder, u.å.). Spørsmålene som stilles i intervjuene vil ofte gå mer i dybden enn spørsmålene som blir stilt i et spørreskjema.

...

4. Resultat og funn

En gjenganger hos alle intervjuobjektene er at de alle føler seg hjemme i subkulturen. ”Vi lever i et veldig åpent miljø hvor alle kan være seg selv”, ”...jeg følte meg velkommen helt fra starten”, og ”...det er der jeg føler jeg hører til” er utdrag fra intervjuene med de forskjellige enhetene. Grunnene til dette viste seg å være mange. Mange intervjuobjekter fra tidligere forskning kan sammenlignes med enhetene som ble valgt ut for denne forskningen. Sammenhengen er at mange er tidligere sosiale avvikere, hovedsakelig når det gjelder legning... Kjøp tilgang for å lese mer

Fiktive antropomorfe dyreskapninger | Rapport

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.