Økosystem i tjern | Feltrapport

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Biologi 2
  • 6
  • 16
  • 4262
  • PDF

Økosystem i tjern | Feltrapport

Feltrapport i Biologi 2, fra et feltarbeid ved Herstadtjernet på Nes. Oppgaven undesøker biotiske og abiotiske faktorer i økosystemet her. Deretter presenteres undesøkelsesmetodene og resultatene vurderes.

Lærers kommentar

Teoridel

En helt utrolig bra teoridel. Jeg ser at du har lest deg opp på begrepene som var viktige, og du har forklart dem på en utmerket måte. Du har valgt å ta med mer enn det jeg foreslo, men måten du har skrevet det på gjør at alt blir relevant, og du henviser hele tiden til oppgaven og Herstadtjernet.

Utstyr og fremgangsmåte

I stedet for å kopiere mine lister, har du på utmerket vis presentert det på din egen måte.

Resultat

OK, de navnene, familiene og latinske navnene er ikke helt dobbeltsjekket ennå.

Konklusjon og feilkilder

Kjempebra diskusjon hvor du på en overbevisende måte argumenterte for at det var eutrof innsjø, med begrunnelse i mange abiotiske og biotiske faktorer. Nydelig om tilpasninger og bra og reflektert om feilkilder

Totalinntrykk: Du tenker selv, du har brukt masse tid på å forstå og skrive dette, og resultatet er en fyldig og korrekt rapport Fine bilder og figurer. Hurra Karakter 6. Jeg håper du lærte masse underveis!

Innhold

- Kompetansemål side 3
o Teori om Herstadkjernet
- Biotiske faktorer side 4-6
o Produsenter
o Konsumenter
o Nedbrytere
- Abiotiske faktorer side 6-8
o Lys
o Temperatur og sirkulasjon
o PH-verdier
o Oksygeninnhold
o Karbondioksid
- Forsøk og metoder side 8-9
- Artsliste side 10-14
- Tilpasninger til et liv i vann side 15-17
o Øyenstikker
o Frosk/padde
o Dvergvassoleie
- Konklusjon side 18
o Avslutning
- Kilder side 19

Utdrag

Herstadkjernet
Herstadkjernet er et tjern som ligger på Nes, ikke langt unna Stavsjø. Som du kan se på bildet så ligger det i en liten dal, med skråninger bestående av jorder og landbruk rundt seg, samt mye landskap og vegetasjon.

Denne innsjøen er en eutrof innsjø og dette er noe vi kunne se kun ut ifra omgivelsene. Eutrofe innsjøer er svært næringsrike, og menneskelig aktivitet i områdene rundt har gjerne skyld i dette og kan ofte føre til et svært alvorlig forurensingsproblem.

Rundt store deler av innsjøen var det landbruk og jorder. For at bøndene skal ha et godt utbytte av jordbruk, er de avhengige av gjødsel til jordene slik at det gror mer effektivt. Disse utslippene som blir gjort kan svært lett havne i innsjøen, og i dette tilfellet hvor innsjøen lå i bunnen og jordene lå spredt i skråninger rundt, er risikoen kanskje enda større. Særlig fosfat og nitrat fører til økt produksjon av plankton, som igjen er med på å skape et rikere dyreliv. Fosfat og nitrat er næringsstoffer som vi svært ofte finner i husholdningsprodukter, og da også særlig gjødsel. Hvis plantenes fotosyntese produserer med oksygen enn hva det forbruker, vil det alltid være et overskudd av oksygen på vannoverflaten, aerobe forhold. Dypere og nedover mot bunnen er det vanligvis lite oksygen, her vil mengden av døde planter og dyr stadig øke. Ved anaerobe forhold over lengre tid vil det dannes giftige gasser som ammoniakk(NH3), hydrogensulfid(H2S) og metan(CH4). Det kjemiske miljøet i innsjøen vil forverres og det vil bli et bunnsediment av halvråtent organisk materiale. Det vil ikke lengre være forsvarlig å skulle bade eller fiske i disse innsjøene... Kjøp tilgang for å lese mer

Økosystem i tjern | Feltrapport

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.