Feltarbeide på Hardangervidda | Rapport

Utdrag

Rabbesamfunn:

Vegetasjonen på rabbene er utsatt for sterk kulde om vinteren, og tørke om sommeren. Forhøyningen eller ryggen har lite eller manglende snødekke om vinteren ettersom snøen blir blåst bort. Om sommeren renner vannet bort, som da skaper tørke. Plantene her har relativt lang vekstsesong, men må takle tøffe vekstforhold. Vegetasjonen er dominert av ulike lyngarter og lav. Ved rabbene kan man også finne dvergbjørk og einer.

Berggrunn og løsmasser

Mye tykk morene, store områder med tynn morene. Mye morenemateriale, mest tykk.
Man kan dele bergartene på Hardangervidda inn i tre grupper; Grunnfjellsbergarter, kambro-siluriske skifer og eruptiver.

Grunnfjellsbergarter dominerer på hele den østlige delen i Telemark og Buskerud. Her finner vi harde bergarter som granitt, sandstein og gneis. Kambro-silurisk skifer er løsere og rikere på plantenæringsstoffer. På Hordalandsdelen av Hardangervidda er det store deler som er dekket av slike bergarter.

Eruptiver finnes bare i sørvest, på de høyeste toppene. Her er det mest kvartsitt og kvartsskifer, de er harde og næringsfattige.

Løsmassene er preget av topografien og bergartene. Vest på Hardangervidda blir det mest avleiret forvitringsmateriale og skredmateriale i bratte fjellsider. I sørvest er det store areal med bart fjell. På de midtre delene av Vidda i Hordaland finner man mye mer variabel med tynt eller usammenhengende morenedekke.

Nedbrytere

Nedbrytere er organismer som bryter ned organismer som ikke lenger er brukbare for konsumententene. Disse organismene er minst kresne når det gjelder mat, og tærer på alt fra kjøtt til planter. Nedbryterne lever på organisk materiale og kalles ofte for saprofytter. Ulike bakterier, sopp, meitemark, insektslarver og åtseletere går under kategorien nedbrytere. Uten nedbryterne ville døde planter og dyr akkumulere og ulike ioner og næringsstoffer ville ikke vært i stand til å sirkulere. På Hardangervidda skjer denne prosessen meget sakte på grunna v den lave temperaturen. Vi kan dermed ofte se døde dyr og organismer som er i denne nedbrytningsprosessen. Flere rovdyr på fjellet, som jerv, fjellrev, rødrev og flere rovfugl er også åtseletere.

Planter og dyrs tilpasning til høyfjellet

Planter:
Planter på høyfjellet er ofte utsatt for ekstreme forhold og mye slitasje, pga. vind og kulde. Vekst-sesongen er dermed både kort og kald, men noen planter har blomsteranleggene sine klare fra forrige vekstsesong som da kan bidra til en kick-start på blomstringen. Vintergrønne planter kommer også raskt i gang med fotosyntesen. Rødsildre og mogop eksempler på planter som blomstrer før snøen er borte.
I tillegg til tidlig vekst, overlever plantene også ved å ha hårete stengler og blader med innrullet bladkant for å redusere fordampning og øke temperaturen i planten. Parabolformede planter roterer med sola og fanger opp mest mulig sollys og varme. Plantene har også flere metoder de bruker mot for å beskytte seg mot frost:
- Nyktinastiske bevegelser, der plantene lukker blomstene og ruller sammen blader.
- Utstrålingsvarmen fra jorda blir holdt igjen av døde planterester.
- Planter med et stort volum i forhold til overflaten lagrer mer varme.
- De tar opp varme fra omgivelsene, f.eks. varme fra jorda.
- Temperaturen blir hevet av frysevarmen når vann fryser på overflaten av planten.
- Mørke farger bidrar... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn