Europa i endring - fransk revolusjon, opplysning og industrialisering

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Historie
  • 5
  • 16
  • 5314
  • PDF

Europa i endring - fransk revolusjon, opplysning og industrialisering

Det her er en oppgave i Historie vedrørende Europa i endring sett i sammenheng med den franske revolusjonen, opplysningstiden og industrialiseringen. Oppgaven tar for seg utviklingen av den franske revolusjonen og virkningene i årene etter. I tillegg beskrives opplysningstidens ideer og hvilke av disse som var fremtredende under den franske revolusjonen og industrialiseringen.

Lærers kommentar

Veldig bra redegjørelse av Den franske revolusjonen samt god analyse av hvordan opplysningstiden påvirket nettopp denne revolusjonen. Godt språk og god stil på oppgaven. Kunne skrevet mer om den industrielle revolusjonen.

Innhold

Den franske revolusjonen
Opplysningstiden
Den industrielle revolusjonen
Oppsummering og konklusjon
Kildekritikk
Litteraturliste

Utdrag

Da opplysningstiden blomstret for fullt endret samfunnet i Europa seg. Enkeltmennesket ble mer verdt og man hadde større tro på de sekulære ideene. Både den amerikanske og den franske revolusjonen blir sett på som resultat av de endrede samfunnsforholdene, men var alle ideene fra opplysningstiden med på å påvirke revolusjonen? Og hvis nei, hvilke ideer var det som faktisk var med på å forme revolusjonen? Industrialiseringen var også med på å påvirke og forme Europa. Hvordan utviklet den industrielle revolusjonen seg og hvordan kommer ideene fra opplysningstiden frem gjennom industrialiseringen?

Den franske revolusjonen
Den franske revolusjonen varte fra 1789 til 1799, men ideene og årsakene til revolusjonen startet lenge før. Den franske befolkningen hadde økt betraktelig på 1700-tallet. I landet var innbyggerne delt opp i tre forskjellige stender: De geistlige tilhørte førstestanden, adelen tilhørte andrestanden mens borgere, bønder, tjenerskap og andre utgjorde tredjestanden. Innad i tredjestanden fantes det også skiller, selv om de var mer udefinerte enn mellom stendene. Borgerne mente for eksempel at de var mer verdt enn tjenerskapet, fordi de var frie, de eide mer eiendom og var mer lærd enn det tjenerskapet var. På toppen av disse tre stendene satt den eneveldige franske kongen, som styrte landet med jerngrep. Første- og andrestendene hadde store økonomiske og politiske privilegier overfor den siste standen. De trengte ikke betale skatt og var mye mer beskyttet av loven enn det resten av innbyggerne var. Tredjestanden hadde vært misfornøyde med styremåten til kongene i Frankrike over en lengre tid. De likte ikke hvordan lederne i landet brukte masse penger, samtidig som de selv ble fattigere. Et eksempel på dette er da Ludvig 14. bygde slottet i Versailles. Slottet var en stor kontrast i forhold til hvordan de aller fleste franskmenn hadde det, fordi det var eksepsjonelt luksuriøst og storslagent. Da Kongen også flyttet dit fra Paris på slutten av 1600-tallet ble 'skillet' mellom folket og Kongen enda større. En annen grunn til folkets misnøye mot kongen, var at han drev hugenottene på flukt fra landet. Selv om forfølgelsen av tilhengerne til Jean Calvins lære hadde vart fra midten av 1500-tallet, var det først da Ludvig 14. i 1685 fjernet beskyttelsen de hadde fått gjennom ediktet i Nantes at de flyktet fra landet. Dette førte til at Frankrike mistet opp mot 250 000 mennesker som kunne bidratt med penger til staten gjennom skatt. Et tredje moment var folkets misnøye med at krigføringen til Frankrike kostet landet mye penger. Selv om krigene var positive for Frankrikes plass i Europa, medførte de store kostnader for landet. Regjeringstiden til Ludvig 14. endte med tap i blant annet niårskrigen mot en rekke andre europeiske land.

...

Opplysningstiden
Etter flere år med religiøse konflikter i Europa, dukket opplysningstidens ideer fram på 1700-tallet. Det var en tid preget av nye tanker og ideer, spesielt om menneskets frihet og eksistens og som la grunnlag for et moderne og mer sekularisert samfunn, altså at religion fikk mindre betydning for organiseringen av samfunnet. Opplysningsfilosofer som Hugo Grotius, John Locke og Charles Montesquieu kom med nye tanker om hvordan forholdet mellom forskjellige samfunnsnivåer burde være.

Det er en alminnelig oppfatning at opplysningstiden er perioden fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen 101 år senere. Noen av de viktigste ideene i opplysningstiden var knyttet til:
• Motstand mot eneveldig makt
• Motstand mot klasseskiller
• Rettigheter til borgerskapet
• Maktfordelingsprinsippet
• Tro på menneskets evner
• Humanistiske idealer og menneskerettigheter– enkeltmenneske kommer i fokus, etikk og moral
• Sekularisering
• Utvikling av naturvitenskap
(wikipedia.org 2016 (5))

Det er likevel viktig å huske på at tankene og idealene som vi forbinder med opplysningstiden går tilbake til hendelser forut for denne definerte perioden. Samfunnsutviklingen har skjedd gradvis og det kan være naturlig å tenke at det er historiske hendelser i forkant av denne perioden som har vært med på å danne grunnlaget for opplysningstidens utvikling. Eksempler på slike hendelser kan være:
• Boktrykkerkunsten, det at man kunne sette spredning av kunnskap i system
• Reformasjon, hvor kirkesplittelsen førte til at både Bibelen og gudstjenestene ble tilgjengelige for folk på deres eget språk, istedenfor bare på latin
• Naturvitenskapelig forskning av for eksempel Nicolaus Copernicus og Galileo Galilei
(samtale, Brundtland, Morten)

Etter at Martin Luther og hans tilhengere brøt ut fra kirken, som hadde hatt stor reell makt i Europa, startet en tid med mer usikkerhet og tvil rundt Guds rolle i samfunnet. Det ble stilt spørsmål om i hvilken grad samfunnet skulle organiseres ut i fra kirken og kirkens kultur og regler. Forskere som Johannes Kepler, Rene Descartes og Isaac Newton oppdaget at universet kunne beregnes og at det fantes universelle lover og regler som sto over hver enkelt stats bestemmelser. Disse ideene vises i konkrete situasjoner senere, som for eksempel i den franske revolusjonen. Mennesker generelt over hele Europa hadde fått mindre og mindre tillit til eneveldige ledere. Tidligere hadde paver og konger hatt all makt over folket, fordi alle tok for gitt at det var de som skulle bestemme.

...

Den industrielle revolusjonen
Den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på midten av 1700-tallet. Det var ikke en revolusjon i form av at det var en veldig brå overgang, men det endret både arbeidet og livet til millioner av mennesker. Før hadde man produsert varer privat.
I tekstilbransjen, som var veldig utbredt, var det ofte en og en håndvever som vevde klær. Denne måten å arbeide på var tidkrevende og ga lav produksjonsmengde.

I Storbritannia begynte man å forske på maskiner som kunne gjøre denne prosessen kortere og lettere. Allerede i 1712 laget Thomas Newcomen den første dampmaskinen og i 1764 kom den første spinnemaskinen; Spinning Jenny, som vises på bildet til venstre. Selv om det litt senere kom mye bedre spinnemaskiner enn James Hargreaves' Spinning Jenny, markerte dette starten på en industri basert på maskiner. Samfunnet nøt veldig godt av de teknologiske fremskrittene som oppsto, men ikke alle enkeltpersoner fikk nyte godene. Etter hvert som maskinene ble mer og mer moderne, trengte man smartere og smartere arbeidere for å drive dem. Yrker som håndvever ble mye mindre nyttig for samfunnet, og hvis de ikke klarte å følge den teknologiske utviklingen ville de falle ut fra samfunnet. (Eliassen, Jørgen, m.fl. (2011): Tidslinjer 1+2. Aschehoug & Co., side 242)

Etter hvert begynte man å samle flere maskiner på samme sted, for å øke produktiviteten. Det skulle også være plass til mange arbeidere på en gang, for å håndtere maskinene. Stadig større fabrikker ble etablert fra midten av 1800-tallet. Et viktig aspekt for å få til produksjonen var gode transportmuligheter. Hvis all industri skulle samles på noen steder i landet, måtte det være mulig å frakte råvarer, arbeidere og ferdigvarer fort rundt. Løsningen på dette ble kull. Da James Watt i 1776 tok patent på en forbedret dampmaskin som brukte dampen mye bedre og som produserte mer kraft, ble en ny tid innledet. Den nye dampmaskinen var mye mer effektiv og dermed trengte man mindre kull for å drive den. Denne maskinen kunne erstatte hester både i transport og i gruvearbeid. I starten ble dampmaskinene brukt til å pumpe ut grunnvannet i de (etter hvert) veldig dype kullgruvene. Etter hvert ble dampmaskinen også brukt i tekstilindustrien, og dette førte til at produksjonen skjøt fart på ny. Grunnlaget for den industrielle revolusjonen var bygd, men da verdens første jernbane åpnet i 1825 ble alt enda lettere.

...

Oppsummering og konklusjon
I denne oppgaven har jeg tatt for meg utviklingen i den franske revolusjonen og hvilke følger det fikk for det franske folket i årene etter. Videre vurderte jeg om de revolusjonære klarte å oppnå formålet med revolusjonen. Jeg beskrev kort opplysningstidens ideer, slik at jeg kunne vurdere hvilke av disse ideene som kom til syne i den franske revolusjonen... Kjøp tilgang for å lese mer

Europa i endring - fransk revolusjon, opplysning og industrialisering

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 01.04.2019
    Skrevet av Elev på Vg3
    Nyttig!