Essay om sosiale medier

Utdrag

Jeg sitter der, nervøs. Nervøs for å trykke på knappen, knappen i seg selv den er ikke skummel, men handlingen knappen følger med, det er hva som er skummelt. Jeg har sett på skjermen i drøyt tretti minutter. Facebook skriker til meg, last det opp! Hva om de ikke ser det, hva om de ikke liker det? Det skjedde spontant, ut av det blå eller nesten, jeg trykket send.
Men hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi jeg lider under en forbannelse, en forbannelse som vokser daglig. I dag er det ca 800 millioner som er under denne forbannelsene. De eldre og de syke er ikke påvirket, ikke slik som vanlige forbannelser gjør, i dette tilfelle er det de eldre som faktisk er de som er friske. Denne forbannelsen er grunnen for min nervøsitet og årsaken til den vestlige verdens ungdommer sitt hjernesvinn. Se meg, lik meg, dette er hovedfokuset til dagens ungdom, dette fokuset holder oss opptatt slik at vi ikke har ”tid” til å tenke dype tanker. Dette fokuset fører oss til prokrastinering, så når vi blir bedt om å skrive en tekst om nettopp dette blir vi sittende å måpe, og vender oss til våre ”venner” på de sosiale medier ... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn