Den vitenskapelige revolusjonen | Artikkel

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg2
  • Historie og filosofi 1
  • 5
  • 6
  • 2211
  • PDF

Den vitenskapelige revolusjonen | Artikkel

Her har du en artikkel skrevet i Historie og filosofi 1 omhandlende den vitenskapelige revolusjonen. I artikkelen gjøres det rede for den vitenskapelige revolusjon samt viktige figurer knyttet til temaet. Personer som det redegjøres for i forbindelse med emnet er blant annet Aristoteles, Nicolaus Copernicus, Johannes Kepler og Galileo Galilei.

Utdrag

Før i tiden, spesielt i middelalderen, var religion et av de viktigste elementene som styrte samfunnet og folket som levde i det. Religion bygger som regel på forestillinger og myter fra fjern fortid. Objektivt bevis har det aldri vært for å bekrefte påstandene religionene kom med, men allikevel var mennesket overbevist om at det var sant. Tanken på at det de var blitt lært var feil, var helt absurd og folk ble straffet, til og med henrettet, for å tenke slik. At jorda var i sentrum av universet, tok folket i middelalderen som sikker kunnskap, slik som vi i dag tar at jorda er rund som sikker kunnskap. I dag kan man enkelt si at jorda er ikke i sentrum av universet basert på et mangfold av beviser. Dette var en av mange teorier fra middelalderen som ble bevist feil, og samsvarte overhodes ikke med den sikre kunnskapen vi har i dag. Et viktig spørsmål er da; Hvem var det som startet prosessen fra de fanatiske påstandene fra middelalderen, til de skråsikre vitenskapelige påstandene vi har i dag, og hvorfor var de en viktig del av renessansen?

Den vitenskapelige revolusjon tok plass i perioden fra ca. 1400 til ca. 1600. Dette var i perioden «renessansen», som betyr «gjenfødelse». Grunnen til at perioden ble kalt «gjenfødelse» var på grunn av at perioden tok opp verdier og idealer som stod sentralt i antikken. Å tenke kritisk og sette spørsmålstegn til det man har lært var noe filosofene i antikken begynte å gjøre. «Hva om det de har lært oss ikke stemmer?» og «kan vi ha sikker kunnskap om noe?» ble da sentrale spørsmål i antikken, og ettersom antikk tenkning og filosofi fikk en ny oppblomstring på 1400-tallet og utover, ble også disse spørsmålene stilt på ny. Spørsmål om stjernehimmelen ble også veldig sentralt. En vitenskapelig revolusjon lå da til rette for å bli satt i gang.

Filosofen Aristoteles er en viktig figur i vitenskapens prosess gjennom tidene etter antikken. Det aristoteliske verdensbildet og hans geosentrisk kosmologi var en av de første teoriene om hvordan verden utenfor jorden så ut. Aristoteles` verdensbildet og geosentrisk kosmologi gikk ut på at jorda stod i midten av universet, mens alle de andre astronomiske legemene roterte rundt jorden. Planetene («vandrere») var festet til sfærer, der det var bare sfærene som beveget seg, ikke planetene selv. Dette verdensbildet kan du se illustrert på figur 1.1. Denne teorien spilte på den simple observasjonen om at vi på jorda stod helt stille, mens hvis man ser opp i himmelen ser man at stjernenes posisjon forandrer seg hele tiden.

Arisoteles sitt geosentriske verdensbilde var ikke det eneste verdensbildet som ble dannet i antikken. En gresk filosof ved navn Aristark bygde sitt verdensbilde på at sola var universets sentrum, og alle planetene roterte rundt den. Dette verdensbilde ble kalt et heliosentrisk verdensbilde, men ble glemt som tiden gikk.

Som du ser stemmer Aristark sitt verdens bilde mer overens med dagens viten enn Aristoteles` geosentriske verdensbilde gjør, men allikevel er Aristark langt fra sannheten... Kjøp tilgang for å lese mer

Den vitenskapelige revolusjonen | Artikkel

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.