Demokratiets og politiske og sivile rettigheters posisjon i dag

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no

Demokratiets og politiske og sivile rettigheters posisjon i dag

Denne teksten i Politikk og menneskerettigheter besvarer oppgaven: "Drøft påstanden: Demokratiet som styreform og politiske og sivile rettigheter står sterkt i verden i dag." Til og starte med blir du gitt en forklaring av hva som menes med demokrati og politiske og sivile rettigheter. Dernest drøftes påstanden ved å dra inn eksempler som Russland, USA, Kina og Tunisia.

Lærers kommentar

God drøfting, men kunne hatt med flere eksempler og vært mer kortfattet.

Utdrag

Definerer først sentrale begreper fra oppgaveteksten. Med demokratisk styreform menes folkestyre, altså at makten utløper fra folket. Flere prinsipper må ligge til grunn for at et samfunn kan kalle seg demokratisk, blant annet flere partier, frie valg, uavhengige domstoler og mulighet for opposisjon. Med sivile og politiske rettigheter menes rettssikkerhet, stemmerett, ytrings-, organisasjons- og religionsfrihet og forbud mot vilkårlig maktbruk fra myndighetene mot enkeltpersoner (Bergesen, Føllesdal & Ryssevik, 2013). Verdenskartet på side 67 i læreboka (Bergesen, Føllesdal & Ryssevik, 2013) viser den politiske styreformen i hvert land; demokratiske land er farget grønne, usikre demokratier lysegrønne, mens ikke-demokratiske land har andre fargekoder. Ettersom kartet ser svært grønt ut, kan det gi en forestilling om at demokratisk styreform, og dermed også politiske og sivile rettigheter, står sterkt i verden i dag. I denne besvarelsen skal imidlertid påstanden ”Demokratisk styreform og politiske og sivile rettigheter står sterkt i verden i dag” drøftes.

Faktisk er det bare 12% av verdens befolkning som bor i et fullt utviklet demokrati, selv om dette er i stadig endring (Thorenfeldt, 2010). Enkelte land som hevder de er demokratiske, oppfyller altså ikke alle kravene for et demokratisk samfunn. Russland er et eksempel på dette, for selv om det vil framstå som helt demokratisk, foregår det brudd på sivile og politiske rettigheter. Noen betegner Russland som et ”styrt demokrati”, mens andre påstår at det er en autoritær stat; altså en stat der makthavere kontrollerer opposisjonen og menneskerettighetene brytes jevnlig (Bergesen, Føllesdal & Ryssevik, 2013). Eksempel på at opposisjonen i Russland kontrolleres, er at uavhengig opposisjon får stadig færre muligheter til å utfordre regimet, som når pro-vestlige og liberale partier forhindres systematisk og gjennom lovverket fra å delta i valg (Blakkisrud & Gjerde, 2015). Demokratiet står dermed ganske svakt i verdensmakten Russland. En annen årsak til dette er at utfallene av de ”frie” valgene ofte er gitt på forhånd – både på grunn av mulig valgfusk, men også myndighetenes retningslinjer for hvem som kan stille til valg (Blakkisrud & Gjerde, 2015). Ved årets nasjonal-forsamlingsvalg i Russland, var det for de fleste ikke noe sjokk at Putins støtteparti Det forente Russland seiret. Lav valgdeltakelse på bare 47,8% kan tyde på lite tiltro til demo-kratiet og styresmaktene i Russland, og at folk kanskje tenker at det ikke er noe poeng i å stemme (Total Putin-dominans i russisk valg, 2016). Dette bidrar til å svekke demokratiet i Russland, da styreformen bygger på et flertallsstyre. Når under halve befolkningen stemmer, blir det dermed vanskeligere å vite om valgresultatet i realiteten viser flertallets vilje. De sivile og politiske rettighetene innebærer retten til ytringsfrihet, som det heter i verdens-erklæringen artikkel 19: ”Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet” (Bergesen, Føllesdal & Ryssevik, 2013). I Russland er det derimot ikke fri presse, som er et viktig demokratisk kjennetegn. Ytringsfriheten står derfor svakt i Russland, og et eksempel på dette er at journalistyrket er risikabelt, som man så da opposisjonsjournalist og forfatter Anna Politkovskaja ble myrdet (Holm-Hansen, 2016). Ifølge Jørn Holm-Hansen, føyde drapet seg inn i rekken av tilsvarende attentater mot opposisjonelle journalister i landet (2016). Drapet viser klart brudd på menneskerettighetene, og bidrar til å svekke argumentet om at demokratisk styreform står sterkt i verden i dag.

USA blir ofte sett på som svært demokratisk, og læreboka avbilder også landet som et etablert demokrati (Bergesen, Føllesdal & Ryssevik, 2013). Det kan imidlertid diskuteres hvor stor grad landets valgkampsprosess er demokratisk, ettersom systemet deres gjør at stemmene til enkelte, såkalte superdelegater, kan ha så mye som tusen ganger større verdi enn en vanlig amerikaners stemme (Walia, 2016). Under den sivile og politiske rettigheten stemmerett, sier artikkel 21 i verdenserklæringen at det skal være ”(...) allmenn og lik stemmerett med hemmelig avstemning” (Bergesen, Føllesdal & Ryssevik, 2013)... Kjøp tilgang for å lese mer

Demokratiets og politiske og sivile rettigheters posisjon i dag

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.