Demokratiet og menneskerettighetene i Europa er under press | Sammendrag

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no

Demokratiet og menneskerettighetene i Europa er under press | Sammendrag

Dette er et sammendrag av de ulike politiske situasjonene i dagens Europa, som er aktuelle våren 2017.

Sammendraget drøfter politiske hendelser som f.eks. Erdogans rolle i Tyrkia, korrupsjon i Russland, Russlands forhold til Krimhalvøya og ikke minst høyrepopulismen. De forskjellige politiske hendelsene drøftes opp mot definisjonen av et demokrati.

Sammendraget diskuterer også hvordan de forskjellige politiske situasjoner kan ha en konsekvens for menneskerettighetene.

Oppgaveformulering
På hvilke måter er demokratiet og menneskerettighetene i Europa truet eller under press i dag?

Elevens kommentar

Oppgaven går mer i bredden i diskusjonen, enn den går i dybden.

Utdrag

Demokrati betyr folkestyre, at et land er demokratisk vil si at makten kommer ut fra landet. Et demokratisk land kan enten være et direkte demokrati, det vil si en ordning hvor befolkningen er med å stemme over alle beslutninger som blir tatt gjennom folkeavstemninger, eller kan kreve avstemning dersom de mener det er nødvendig, eller et representativt demokrati. I et representativt demokrati stemmer folket frem et parti eller en president, som styrer på vegne av befolkningen. Demokrati er en styreform hvor befolkning tar del i viktige avgjørelser og beslutninger, og har mulighet til å delta og påvirke resultatet.

Men et demokrati er mer enn bare valg, et demokratisk system inkluderer også en rekke andre tiltak som skal sørge for ytringsfrihet, pressefrihet, uavhengige domstoler og lignende rettigheter. Tar man en rask titt over Freedom House sin undersøkelse av demokrati og frihet i verden, vil man raskt se at Europa kommer godt ut på nettopp disse punktene, med noen få unntak som Russland og Hviterussland. Demokratiet har blitt rotfestet i Europa, gjennom samarbeidsavtaler som EU og EØS, opprettelsen av Europarådet, den europeiske menneskerettighetserklæringen og den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som alle er med på å binde de europeiske landene sammen, og både politisk og økonomisk, gjennom felles lover og regler, og muligheten for enkeltindivider i et land til å saksøke landet dersom de mener landet bryter menneskerettighetene.

Men til tross for står friheten i Europa i fare, noe som tydelig kom til syne i fjor sommer under det mislykkede kupp forsøket mot president Erdogan i Tyrkia, som medførte at Erdogan erklærte tre måneders unntakstilstand og opphevet Tyrkias ansvar etter Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Dette medførte at over 47 000 ble fengslet og 134 000 mennesker mistet jobben , blant disse mange journalister og politikere som tilhørte opposisjonen. Erdogan har senere blitt beskyldt for selv å ha iscenesatt kuppforsøket, da dette ga han muligheten til å fjerne blant annet statsansatte som er lojale mot Erdogans hovedfiende, Fethullah Gülen. Et demokratisk system bygger på en maktbalanse mellom statsorganene, med et uavhengig rettsvesen, og når dette ikke lenger er uavhengig, står demokratiet i det landet i fare. I kjølevann av kuppforsøket oppsto det også en stram kontroll over blant annet presse og media. Etter at det kom fram lydklipp som linket Erdogan til korrupsjon, oppsto det blant annet en blokade på både Youtube og Twitter, som senere ble opphevet, etter at den tyrkiske domstolen dømte dette i strid mot ytringsfriheten. I slutten av april i år ble også nettsiden wikipedia stengt, uten at myndighetene ga noen begrunnelse.

16. april i år ble det også avholdt en folkeavstemning i Tyrkia om en grunnlovsendring som innebar at landet gikk fra et parlamentarisk styre, til et presidentstyre, og dermed ga Erdogan mer makt, noe utenlandske kritikere og opposisjonen i Tyrkia vil bringe landet nærmere et diktatur. Etter at grunnlovsendringen kom igjennom med 51,4 % av stemmene, ba EU om en granskning av folkeavstemningen etter at valgobservatører fra Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) konkluderte med at folkeavstemningen ikke nådde opp til demokratiske standarder, men Erdogan avviste kravet. I forkant av dette valget ønsket Tyrkia å drive valgkamp i en rekke andre europeiske land, noe blant annet Nederland og Tyskland var sterke motstandere av. De mente... Kjøp tilgang for å lese mer

Demokratiet og menneskerettighetene i Europa er under press | Sammendrag

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 27.05.2019
    Skrevet av Elev på Vg3
    Hjalp meg før tentamen i politikk og menneskerettigheter!