Del 2 | Eksamen i Biologi 2 | Vår 2017

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Biologi 2
  • 5
  • 5
  • 1696
  • PDF

Eksamensoppgave: Del 2 | Eksamen i Biologi 2 | Vår 2017

Her finner du en besvarelse av del 2 i eksamensettet i Biologi 2 fra 26. mai 2017. Besvarelsen gir svar på oppgave 3, 4 og 5 fra settet.

I denne besvarelsen kan du bl.a. lese om hva som skjer når man lyser på en plante, og hvorfor det er viktig å holde temperaturen stabil. Du kan også lese om genetiske forskjeller innenfor en populasjon i forbindelse med fargen på fugleegg.

Innhold

Oppgave 3 - Forsøk om vannplante som blir lyst på av en lampe med forskjellige intensiteter.
a) Hvorfor er det viktig å holde temperaturen stabil?
b) Hva skjer når man bobler vannbadet med oksygengass?
c) Handler om data fra forsøket og lyskompensasjonspunktet.
d) Oppgaven handler om hvorfor vi sjelden finner vannplanter på mer enn ti meters dyp.

Oppgave 4 - Gjøkeegg i andre reder
a) Her blir utviklingen i eggfarge hos populasjonen av gjøk fra et tidspunkt forklart.
b) Handler om å forklare utviklingen i eggfarge hos populasjonen av bjørkefink fra et tidspunkt.
c) Oppgaven handler om å redegjøre for hvordan en substitusjonsmutasjon kan påvirke funksjonen til et enzym.

Oppgave 5 - Hypoteser om hvilke hunner en hanngjøk får avkom med
a) Handler om forskjellige hypoteser for at gjøken kan utvikle seg til nye arter.
b) Hvorfor varierer tykkelsen av eggskallet i forhold til hvilke tungmetaller fuglen spiser?
c) Oppgaven handler om krysningsskjema og kjønnsfordeling.
d) Her blir det beregnet hvor stor andel av noen fugler som har svarte fjær i forhold til hvite.

Utdrag

Oppgave 4
a) Ved tidspunkt A på figur 2 i oppgaveheftet, ser vi at gjøken legger egg med både rødbrun, grønn og blå farge, mens bjørkefinken kun legger egg med grønn farge. Dersom gjøkegget har en annen farge enn egget til bjørkefinken, det vil si blå eller rødbrun farge, øker sannsynligheten for at gjøkfinken oppdager gjøkegget og fjerner det fra reiret. Det vil si at gjøk med genotype som gir fenotypen grønt egg, har større sannsynlighet til å overleve. Grønne gjøk-egg likner svært på de grønne eggene til bjørkefinken, og bjørkefinken passer dermed på grønne gjøk-egg som om de var dens egne. Dette er en form for naturlig seleksjon: individer med de mest gunstige egenskapene (grønt egg) har større sannsynlighet for å overleve og føre sine gener (for grønt egg) videre. Individer med genet for grønt egg overlever, og fører ved kjønnet formering sine gener videre. Individer med røde og blå egg dør, og får ikke før sine gener for disse fargene videre. Dette vil etter flere generasjoner føre til evolusjon, hvor gjøken kun har genutgaver for grønt egg. Gjennomsnittsindividet, altså de med grønne egg (grønt er en blanding av fargen blå og rød) er best tilpasset miljøet, som fører til en stabiliserende seleksjon, som vi har fått ved tidspunkt B. Den genetiske variasjonen (genlageret til gjøken) har blitt mindre.
b) Etter hvert som det blir flere og flere gjøk med grønn farge på egget, vil det bli vanskeligere for bjørkefinken å oppdage forskjellen mellom sine egne og gjøkens egg. Flere gjøkunger blir klekket, og flere bjørkefinkunger vil bli kastet ut av reiret sitt og dø. Dermed vil det...

...

Oppgave 5
a) For at gjøken skal utvikle seg til nye arter, må hypotese 1 være riktig. Dersom en hanngjøker bare får avkom med hunngjøker som har vokst opp hos samme art som seg selv, vil det kun utveksles gener mellom gjøker som har vokst opp hos samme vertsart. Hos hver vertsart er det ulike genvarianter (alleler) for eggfarge som er gunstig. Gjøker med allelet for blå eggfarge vil ha størst sannsynlighet for å overleve hos rødstjert, gjøker med allelet for grønn eggfarge vil ha størst sannsynlighet for å overleve hos bjørkefinken, mens gjøker med rødbrun eggfarge vil ha størst sannsynlighet for å overleve i reiret til heipiplerke. Dermed vil ulike alleler bli favorisert (og dermed overført ved naturlig seleksjon) hos ulike gjøk-populasjoner. Genlageret i de ulike populasjonene kan etter flere generasjoner komme til å være svært forskjellige. Når gensammensetningen hos de ulike... Kjøp tilgang for å lese mer

Del 2 | Eksamen i Biologi 2 | Vår 2017

[2]
Brukernes anmeldelser
  • 05.04.2018
    Veldig bra skrevet Del 2. Helt sykt at denne besvarelsen ikke fikk 6er på eksamen. Hjalp meg mye til heildagsprøven! :D
  • 18.05.2018
    Skrevet av Elev på Vg3
    Veldig bra! Takk!