Buddhismen og Kierkegaard | Tolkningsoppgave

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Religion og etikk
  • 5
  • 5
  • 2098
  • PDF

Buddhismen og Kierkegaard | Tolkningsoppgave

Dette er en besvarelse av en prøve i religion og etikk. Tolkningsoppgaven handler om Buddhismen og filosofen Søren Kiergegaard.

I oppgaven blir følgende spørsmål besvart:

1. Drøft med bakgrunn i dine kunnskaper om buddhismen denne påstanden: «Buddhismen er en egosentrert religion der du bare er opptatt av å finne deg selv og indre ro».

2. På hvilken måte kan man hevde at begrepene «oppvåkning», «subjektiv sannhet» og «meddelelsens problem» er viktige i både Kierkegaards og Buddhas tenkning?

Utdrag

I Buddhismen er målet å nå nirvana. Nirvana betyr utslokking, du skal altså slukke ditt eget «ego-sentrete» selv. For å oppnå denne nirvana, skal du ifølge Buddhas lære gå inni deg selv og forstå hvordan verden er bygd opp. Påstanden om Buddhismen er en egosentrert religion der man kun er opptatt av seg selv kan stamme fra akkurat dette. Men er virkelig Buddhismen egosentrert? For å forstå om Buddhismen er egosentrert må man også forstå det buddhistene mener er veien til å finne en indre ro og å finne seg selv.

Buddhas lære gir deg en viss oppskrift til akkurat dette. Denne lære kalles «De fire edle sannheter». Uten å bruke for mye tid på å presisere disse sannhetene, går den første sannheten ut på å forklare selve diagnosen. Buddha mener mennesket er ulykkelig, og at vi lider av Dukkha. Dukkha kan på en måte oversettes til lidelse, selv om det nesten er umulig å oversette dette ordet. Den andre sannheten er kanskje enda hardere enn den første. Her mener nemlig Buddha at grunnen til at vi er ulykkelige og lider av Dukkha er oss selv. Vårt eget ego er grunnen til vår egen lidelse. For å presisere dette: Buddha mener det ikke finnes noe «jeg-substans». Det er ikke noe forskjell på menneskene og det rundt oss. Vi er alt sammen en side av samme sak. Dette forstår ikke mennesker, menneskene skiller seg fra alt annet. Denne ubevisstheten om hvordan verden er bygd opp gjør at vi mennesker trekker til oss alt det gode og skyver fra oss alt det vonde vi ikke vil ha. Dette går, ifølge Buddha, ikke i lengden. Dermed ender vi opp med de tre usunne røtter: hat, begjør og ubevissthet. Som igjen fører til at vår karma blir dårlig, fordi vi handler på bakgrunn av disse røttene. Heldigvis har Buddha en løsning på dette problemet, og det kommer fram i den tredje edle sannheten. For å befri oss fra Dukkha og dårlig karma må man oppnå Nirvana. Nirvana betyr utslokking. Du skal slukke egoet ditt, og forstå at det ikke er noe forskjell på det rundt deg og deg selv. Du er her og nå. Når du forstår dette har du nådd Nirvana, oppvåkningen. Da blir de tre usunne røtter byttet ut med nestekjærlighet, giverglede og kunnskap. I den fjerde edle sannheten forklarer Buddah veien til å nå Nirvana, «den åttedelte vei», som kan på en enklere måte deles inn i tre hovedveier: meditasjon, moral og viten.

Når man har forstått veien til Nirvana, kan man begynne å diskutere om denne veien og poenget med Buddhismen er selvsentrert. På den ene siden er Buddha... Kjøp tilgang for å lese mer

Buddhismen og Kierkegaard | Tolkningsoppgave

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.