Bios 2 | Sammendrag

Utdrag

Kapittel 1: Naturen som læringsarena
1.1 Artenes levesteder og levevis
● Økologi: læren om organsimene, deres tilpasninger og samspill med hverandre, og forholdet til miljøet de lever i.
● Miljøfaktorer påvirker den gradvise utviklingen (evolusjonen) - individene som er best egnet til å greie seg under nye miljøforhold, har størst sjanse for å overleve.
● Morfologi er læren om ytre trekk hos en organisme

Individ - art - populasjon - samfunn - økosystem
● Individ: en levende og selvstendig organisme
● En art består av:
Individer som er like hverandre i utseende, som f.eks form og farge (morfologisk artsbegrep)
Individer som kan formere seg og få avkom med hverandre (biologisk artsbegrep)
Individer vi kan bestemme og definere med genetiske metoder, DNA-undersøkelser (genetisk metode - mest presis)

...

Kapittel 2: energi
Energiomsetningen i alle levende organismer
● Sola er vår viktigste energikilde
● All energiomsetning på jorda starter med at autotrofe organismer tar opp energi og produserer organiske stoffer. Mange av disse autotrofe organismene utfører fotosyntese, hvor solenergi, vann og karbondioksid blir omdannet til glukose og andre organiske forbindelser.
● Heterotrofe organismer får energi ved at de spiser de autotrofe organismene.
● Alle autotrofe og heterotrofe organismer driver celleånding.
● Energi blir frigjort ved at glukose og andre organiske forbindelser reagerer med oksygen og danner karbondioksid og vann i celleåndingen.
● Konsumenter - organismer som ikke produserer glukose selv (forbruker) = heterotrofe organismer.
● Autotrofe organismer - lager maten
● Heterotrofe organismer - spiser autotrofe + heterotrofe organismer
● Det er bare autotrofe organismer som utfører fotosyntese
● Metabolisme / stoffskiftet = summen av alle prosessene der kjemiske reaksjoner frigir eller tar opp energi og byggesteiner.

Eksoterme og endoterme reaksjoner
● Eksoterme - kjemiske reaksjoner som avgir varmeenergi
● Endoterme - kjemiske reaksjoner som tar opp varmeenergi
● Alle levende organismer i metabolismen har både oppbyggingsprosesser og nedbrytingsprosesser
● I oppbyggingsprosessene skjer det en rekke kjemiske reaksjoner som krever energi. Målet er å sette sammen molekyler slik at de danner andre, gjerne større produkter.
● I nedbrytingsprosesser blir energi frigitt når molekylene reagerer og danner stadig nye og mindre forbindelser.

...

Kap 3: fotosyntesen
3.1 Alle organismer trenger energi for å kunne leve
● nesten alle planter, mange protister og noen bakterier og arkeer er fotosyntetiserende organismer
● I fotosyntesen omdanner produsentene solenergi til kjemisk energi ved hjelp av pigmenter som klorofyll, og de tar opp karbondioksid og vann som blir omdannet til glukose og oksygen: 6H2O + 6CO2 + solenergi → C6H12O6 + 6O2
● Autotrofe organismer som driver fotosyntese, kaller vi fotoautotrofe

3.2 Pigmenter farger solenergi
● Når et lys treffer et objekt, kan det bli absorbert, reflektert eller transmittert.
● Absorbert lys kan varme opp objekter eller sette i gang kjemiske og biologiske prosesser
● Reflektert lys sendes tilbake
● Transmittert lys passerer objektet

Pigmenter i bakterier og arkeer
● Bakterier og arkeer er prokaryote, encellede organismer, og de har få organeller
● Fotosyntesen foregår ved hjelp av forskjellige pigmenter som er festet i cellememnranen og i foldete innbuktninger i cellemembranen
● Alle pigmentene fanger solenergi

Pigmenter i planter
● De fleste blader er grønne fordi de inneholder det grønne pigmentet klorofyll (grønt lys blir reflektert)
● I tillegg til klorofyll har planter forskjellige pigmenter som absorberer sollys ved ulike bølgelengder. Jo flere typer pigmenter en plantecelle har, desto flere bølgelengder av fargespekteret kan den ta opp energi fra og utnytte denne energien til fotosyntese.

...

Kapittel 4: celleåndingen

● Summen av alle prosessene der energi og byggesteiner blir bundet eller frigjort, kaller vi metabolismen, stoffskiftet
● Metabolismen = anabolisme + katabolisme
● Oppbyggingen av små molekyler til store molekyler kalles anabolisme
● Nedbrytingen av store til små, kalles katabolisme
● Når de store organiske forbindelsene i maten brytes ned, blir det frigjort energi
● I celleåndingen blir energien enten frigjort som varme, overført til andre molekyler, eller brukt til å utføre arbeid
● Aerob nedbryting av glukose består av tre hoveddeler:
● Glukolysen
● Krebssyklusen
● Oksidativ fosforylering
● I de to første hoveddelene spaltes molekyler flere ganger, og dette frigir energi som blir overført til energibærere i form av ATP, NADH og FADH2. I den tredje hoveddelen blir NADH og FADH2 som ble dannet i de to første delene, brukt til å danne ATP. Vi regner ATP som den mest anvendelige formen for korttidslagret energi

Glukolysen: nedbryting av glukose
Gjennom i alt elleve delreaksjoner blir glukose spaltet til pyroduesyre. Alle disse reaksjonene foregår i cytosol i plante- og dyreceller.

...

Kap 5: DNA er arvestoffet
5.1 De fleste organismer har DNA som arvestoff
● Det finnes to typer nukleinsyrer i levende organismer:
○ DNA = deoxyribonucleic acid (engelsk) eller deoksyribonukleinsyre (norsk)
○ RNA = ribonucleic acid (engelsk) eller nukleinsyre (norsk)
● De fleste organismer har DNA som arvestoff (noen få virus har RNA)
○ Prokaryote organismer: har et ringformet kromosom flytende i cellen, samt mindre ringer av DNA kalt plasmider.
○ Eukaryote organismer: har det meste av DNAet i cellekjernen som er fordelt på lineære kromosomer. Det beskyttes av en dobbelt kjernemembran. Har også små ringformede kromosomer i mitokondriene (dyr) eller i kloroplastene (planter, alger) - tyder på et felles opphav ved evolusjonen.

5.2 Strukturen i DNA-et
● James D. Watson og Francis Crick beskrev strukturen til DNA-molekylet i 1953, og fikk nobels fredspris for det.

...

Kap 6: Arven
6.1 Genetikkens utvikling
● Gregor Mendel (1800) krysser erteplanter - valgte 7 egenskaper som han skulle sjekke om ble videreført til neste generasjon.
● Etter krysningen: formulerte testbare lover om overføring av egenskaper
● Hvordan kromosoner deler seg i meiosen bekrefter Medels lover
● Mendel visste ingenting om DNA, men dette ble oppdaget etter hvert og stemte overens med hans lover
● Genetisk analyse = å telle avkom med bestemte egenskaper etter krysningsforsøk
● Sentrale personer etter Mendel: Thomas Hunt Morgan, Oswald Avery, Rosalind Franklin, James Warson, Francis Crick

6.2 Genetiske begreper
● Det aller meste av arvestoffet fordeler seg på kromosomer som befinner seg i kjernen hos eukaryote celler.
● Mennesket: 46 kromosomer → 23 kromosompar (22 autosomer + 1 kjønnskromosomer)
● Kromosomtall varierer fra ulike arter
● Felles for diploide organismer: kjernen inneholder 2 sett kromosomer - ett av hvert fra mor og far

...

Kap 7: Bioteknologi
7.1 Bioteknologi og genteknologi
Bioteknologi - all teknologi som benytter levende organismer eller celler av levende organismer til å framstille produkter. (Genmodifiserte organismer med bestemte egenskaper hører til under denne definisjonen)
● Bioteknologi omfatter også tradisjonelle metoder for produksjon av næringsmidler som ost, yoghurt, ved hjelp av bakterier, produksjon av øl, vin og brød ved hjelp av gjær og framstilling av feks antibiotika og industrikjemikalier. Biologisk rensing av kloakk og behandling av organisk kjemisk avfall hører også inn under bioteknologi.
● Skiller ofte mellom moderne og tradisjonell bioteknologi
○ Tradisjonell - levende organismer, og celler uten at arvestoffet er endret ved hjelp av moderne bioteknologi
○ Moderne bioteknologi - genteknologi - benytter organismer eller celler og undersøker eller endrer arvestoffet ved hjelp av forskjellige teknikker
● Genmodifiserte organismer - enhver levende organisme som har fått arvestoffet endret ved hjelp av genteknologi
● Rekombinant DNA teknologi/genspleising - framgangsmåten når DNA fra forskjellige arter settes sammen

Hva har genteknologien gitt oss?
● Genmodifisering har stor betydning i forbindelse med produksjon av medisiner - friske proteiner med normal funksjon kan produseres og erstatte de syke uvirksomme proteinene som visse pasienter lager. Gjelder særlig små proteiner som hormoner (produseres i små mengder, måtte dermed bruke mange dyreorganer tidligere)

...

Kapittel 8: Utviklingen av livet på jorden
s. 83- grønn boks
Kloroplaster kan ha oppstått ved at eukaryote celler tok opp blågrønnbakterier. De lever i symbiose, og symbiosen var så vellykket at de har levd sånn i mange hundre millioner år.

De første organismene på jorda var anaerobe og levde i et oksygenfritt miljø. Etter hvert som oksygeninnholdet i atmosfæren økte, utviklet det seg aerobe organismer med en mer effektiv forbrenning. De aller fleste organismene består av enkeltceller. De encellede organismene oppstod først, og det var ikke før om lag 750 millioner år siden de flercellede organismene oppstod.

Evolusjon betyr utvikling, hele prosessen som gir arvelig variasjon innenfor en art og grunnlag for dannelse av nye arter og nye organismegrupper.

I middelalderen var hovedtanken at alle arter var skapt og uforanderlige, etter hvert begynte mange naturvitere å tvile på denne tanken. De så at det var variasjon innenfor en art, og likhet mellom mange arter.

...

Kapittel 9: evolusjon på gennivå
Begreper:
Evolusjon: endring i en populasjon både på gennivå og endring som fører til nye arter
Genlager: en populasjons totale samling av alleler og gener.
Genetiske endringer- mutasjoner i forbindelse med evolusjon
Alleler: genutgaver
Hyppighet: frekvens - andel av allel i en populasjon
Mikroevolusjon: Evolusjon i en liten populasjon
Makroevolusjon: større endringer som fører til dannelse av nye arter
Artsdannelse: Summen av små endringer som blir tilstrekkelig til å hindre krysning mellom individer
Hardy: Weinbergs likevekt - en metode for å motbevise at det ikke skjer evolusjon og på den måten vise at det må skje evolusjon.
Genflyt: utvandring, innvandring, innavl i små isolerte populasjoner
Tilfeldig parring vs seksuell seleksjon - ikke tilfeldig, går etter lukt
Genetisk drift: mange av populasjonen dør pga en naturkatastrofe, allelfrekvensen endres pga tilfeldigheter.

...

Kap 10: Stoffkretsløp og energistrøm
10.2 Karbonkretsløpet
Gjennom fotosyntese hos produsentene blir karbondioksid tatt opp i næringskjedene. Det blir frigjort ved celleånding hos alle levende organismer og ved forbrenning av fossile brennsstoffer:
1. I fotosyntesen bruker produsenter CO2 til å danne glukose. Overskuddet blir omdannet til andre organiske stoffer som produsentene trenger, f.eks andre karbohydrater, fett og proteiner
2. Produsentene blir spist av konsumentene, og CO2 er nå ført videre til neste del i næringskjeden. I celleåndingen hos alle levende organismer blir glukosen brutt ned, og CO2 blir frigjort til atmosfæren
3. Når organismene dør, brytes de ned av sopp, bakterier og andre nedbrytere som frigjør CO2 ved celleånding
4. Noe av det organiske materialet blir aldri brutt ned fordi det ikke er nok oksygen tilstede. Da blir karbonet lagret og vil etter millioner av år med høyt trykk og temperatur bli til fossilt brensel som olje og gass.
5. Når vi brenner dette, vil karbonforbindelsene igjen bli frigjort til atmosfæren
Noe karbon vil bli lagret i kortere eller lengre tid i levende organismer, på havbunnen og i grunnfjellet som sedimenter. Menneskelig aktivitet påvirker i høy grad karbonkretsløpet.

...

Kap 11: Populasjonsbiologi
● Populasjonsbiologi er å studere hvordan en populasjon blir påvirket og regulert av biotiske og abiotiske miljøfaktorer. Antallet individer, den genetiske sammensetningen av alders- og kjønnssammensetningen i en populasjon vil variere over tid. Variasjonene og årsakene til den kaller vi populasjonsdynamikk
○ Miljøfaktorer: biotiske eller abiotiske faktorer som påvirker individer og leveområdene deres. deles i tetthetsavhenig og tetthetsuavhengige.
● fødselsrate (f) = antall fødte/totalt antall individer
● Dødsrate (d) = antall døde/totalt antall individer
● f-d = vekstrate
● f>d = populasjonen øker
● f● f=d = konstant populasjon
● Populasjonsdynamikk: Variasjonen over tid og de miljøfaktorene som påvirker populasjonen
● Demografisk struktur: alders og kjønnsammensetningene i en populasjon
● Bestand: Også kalt populasjon, f.eks fiskebestand
● Forvaltning: Virksomhet som styres av organer for stat, fylker og kommuner og som ikke er lovgivende eller rettspleie.

...

Kap 12: Vårt sårbare naturmiljø
● Menneskeskapte miljøfaktorer og vår forvaltning av naturen påvirker i høy grad artene og leveområdene deres. Det er viktig å være føre var og vurdere konsekvensene av våre inngrep.
● Suksesjon er en forandring av artssammensetningen over tid. Vi kaller det primærsuksesjon når slik forandring skjer der det ikke finnes liv fra før. Ved sekundærsuksesjon er det både jord, frø og arter i området, men økosystemet er forandret, feks. etter skogbrannen eller hogst.
● Når arter dør ut på naturlig måte, skjer det oftest over svært lang tid, og artens biologiske bidrag - genene - genene har hatt muligheten til å bli videreført gjennom evolusjon. Menneskelig påvirkning fører til at arter dør ut mye raskere enn det som er naturlig, og dermed går både arter og gener tapt... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn