Behov i oppveksten: Miljøet og sosialiseringa

Utdrag

Dersom vi skal sjå på andre oppvekstmiljø, må vi ut av heimen. Mange barn startar i barnehagen i løpet av det andre leveåret, samtidig som ein går inn i den neste fasen i livet, med nye behov, og kriser. Barnehagen er pliktig til å legge til rette for ei pedagogisk utvikling, men er også med på å gi barnet sosiale ferdigheitar ein ikkje kan tileigne seg i heimen. I denne alderen føler barn allereie eit behov for å frigjere seg frå foreldra. Dei vil «gjere sjølv» og skape ting med sine eigne hender. Dette gjer dei ofte gjennom konstruksjonsleik, der dei produserer noko sjølv, som for eksempel å teikne eller perle. Dei har i denne alderen også byrja å få eit behov for anerkjenning, som kan bli tilfredsstilt gjennom denne leiken, ved at dei får positive tilbakemeldingar på det dei har produsert. Anerkjenninga er med på å gi barnet ei positiv utvikling som forutan kan føre til at barnet blir usikker på seg sjølv.

Litt eldre barnehageungar vil også komme i ei livsfase der ein kjenner på behov for fellesskap og sosial kontakt. For å lære seg normene som trengs til slik kontakt, brukar barn ofte fantasileiken. Den går ut på at barnet setter seg sjølv i ulike roller, og bearbeidar opplevingar dei har hatt... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn