Angina Pectoris (hjertekrampe) | Pleieplan

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no

Angina Pectoris (hjertekrampe) | Pleieplan

Dette er en oppgave skrevet i Helsearbeiderfag omhandlende Angina Pectoris, eller hjertekrampe. Oppgaven starter med å redegjøre for hva årsakene og symptomene til Angina Pectoris er. Videre ses det nærmere på blant annet behandlingsmetoder. I tillegg finner du her en pleieplan til pasienter med lidelsen.

Utdrag

Hva er AP?
Angina Pectoris (hjertekrampe) er brystsmerter som oppstår når hjertemuskelen ikke får nok oksygen. Kransarteriene som forsyner selve hjertet med blod, er da trange som følge av åreforkalkning. Ofte kalles tilstanden bare angina. Angina kommer i anfall, vanligvis kortere enn 15 minutter. Hvile og nitroglyserin lindrer symptomene. Anginaanfall som oppstår ved stadig mindre anstrengelser eller ved hvile, kalles ustabil angina pectoris. Ustabil Angina øker risikoen for å utvikle hjerteinfarkt.

Årsaker
Arteriosklerose er den vanligste årsaken til angina, og risikofaktorene er de samme: røyking, diabetes, overvekt, lav fysisk aktivitet, høyt alkoholforbruk, høyt kolesterolnivå i blodet, stress, høyt blodtrykk og arv. Anfallene blir ofte utløst av fysisk eller psykisk anstrengelse. Sterk kulde og store måltider kan også utløse eller forverre anfall.

Symptomer
De klassiske symptomene er
-Plutselige, klemmende brystsmerter, som ofte stråler ut til halsen og venstre arm.
-At det er vanskelig å trekke pusten
-Angst, spesielt hvis personen ikke har opplevd dette før og ikke vet hvordan han skal håndtere det

Kvinner, eldre og personer med diabetes kan ha andre og ikke så typiske symptomer ved angina. Smertene kan være mer diffuse og komme fra andre områder i overkroppen. Noen har ikke smerter i det hele tatt, men kan ha symptomer som kvalme og uvelhet, svette o kan føle seg svake og slappe.

Undersøkelser og diagnose
Diagnosen mistenkes på bakgrunn av sykehistorien. Hvis pasienten har de klassiske symptomene og de i løpet av et par minutter lindres ved hvile og inntak av nitroglyserin, har pasienten høyst sannsynlig angina pectoris. Et belastnings EKG eller EKG tatt under anfall kan bekrefte diagnosen, og hjertekateterisering viser hvilke kransarterier som er trange.

Forebygging og behandling
Som så ofte ellers er det bedre å forebygge enn å behandle. Grovt sett kan vi dele behandlingen i tre: egenbehandling, medikamentell behandling og kirurgisk behandling.

Egenbehandling og forebygging handler om mye av det samme. Dersom vi forebygger arteriosklerose, forebygger vi også angina. Røykeslutt virker bedre enn noen medikamenter. Fysisk aktivitet er også svært viktig. Nyere undersøkelser viser fysisk inaktive personer har dobbelt så stor risiko for å utvikle koronar hjertesykdom som fysisk aktive personer. Anginaanfall kan forebygges ved å legge om livsstilen til et sunnere kosthold, mosjonere regelmessig og unngå store anstrengelser som en vet kan føre til anfall. Mange har mye å hente på å redusere stressnivået i hverdagen.

Medikamentell behandling kan deles inn i behandling ved anfall og behandling som skal forebygge anfall. Anfall behandles med nitroglyserin, som får blodårene til å utvide seg og dermed bedrer blodtilstrømningen og oksygentilførselen til hjertet. Det lindrer smertene i løpet av få minutter. Nitroglyserin tas som tabletter under tunga (sublingvale tabletter) eller spray... Kjøp tilgang for å lese mer

Angina Pectoris (hjertekrampe) | Pleieplan

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.

Brukere som har lastet ned Angina Pectoris (hjertekrampe) | Pleieplan, har også lastet ned