Analyse av Askeladden og de gode hjelperne
- Vgs - Studieforberedende Vg2
- Norsk
- 4
- 2
- 809
Eventyranalyse: Analyse av Askeladden og de gode hjelperne
Analyse av Askeladden og de gode hjelperne. Eventyranalysen inneholder en beskrivelse av handlingsforløpet i eventyret og går inn på ulike virkemidler som brukes i eventyret og som er typiske for eventyrsjangeren.
Lærers kommentar
Du har en informativ innledning der du definerer eventyrtypen, en hoveddel der du går gjennom mange av Olriks episke lover, og hvor du også bruker Greims' aktantmodell til å forklare hvorfor dette er et klassisk eventyr. Så har du en avslutning der du forsøker å runde av tteksten. Avslutningen er oppgavens svakeste del. Her kunne du med fordel skrevet noe ala "Som jeg tidligere har vist, er Askeladden og de hjelperne" et klassisk eventyr fordi (...)". Da ville du avsluttet på en mer elegant måte. Nå har du en avslutning der siste setning gjentar et poeng i den forrige (som for øvrig var alt for lang).
Dette trekker imidlertid ikke veldig mye ned, for du har bevist faglighet og god språkføring. Du har få feil og et språk som flyter.
Når det gjelder tittelen din, er ikke den god. Den stimulerer ikke til videre lesning. Kanskje kunne du stilt et retorisk spørsmål ala "Hadde Askeladden vunnet prinsessa uten de gode hjelperne?". Det ville også styrket oppgaven din om du hadde forklart veldig kort hvem Olrik og Greimas var, og hvorfor disse lovene har betydning i denne sammenhengen.
Utdrag
Eventyret «Askeladden og de gode hjelperne» er et historisk og tradisjonelt eventyr, og har oppnådd kultstatus blant norske eventyr. Det ble skrevet en gang innenfor 1841-1844 av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, også kjent som Asbjørnsen og Moe. Det handler om en konge som er villig til å gi bort prinsessa og halve kongeriket noen kunne bygge et skip som gikk like fort til vanns som til lands. De tre brødrene Askeladden prøvde seg alle, naturligvis. De to eldste, Per og Pål, feilet, mens Espen, lyktes grunnet omtenksomhet og vennskap.
Jeg velger å kategorisere som det et Egentlig eventyr, og videre som et undereventyr. Dette er fordi at det er så mange mennesker som har overnaturlige egenskaper, som f eks mannen som var så kjøttsulten at han åt gråstein for å bli mett, mannen som hadde syv skippundslodder på det ene beinet for ikke å fly avgårde, og tilslutt mannen som hadde syv somre og femten vintre i seg. Alle disse personene, og fler, bidrar til at dette blir et undereventyr.
Teksten åpner med «det var en gang en konge…», og innfører dermed innledningsloven. Dette gjør slik at eventyret kan begynne rolig, før det etter hvert eskalerer. Denne... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
