Valg og roller i det norske politiske systemet (2011)

Utdrag

Norge i dag er styrt av Stoltenberg regjeringen 2, sammensatt av partiene AP, SV og SP som sammen danner en flertallsregjering. Denne Regjeringen ble valg inn ved valget i 2009 og skal i utgangspunktet sitte til 2013, om den ikke går av før. Dermed skal det i 2013 velges inn en ny regjering som skal sitte i perioden 2013-2017, og i denne oppgaven skal jeg ta for meg realistiske regjeringsalternativer for dette valget og hvilken betydning de forskjellige alternativene vil få for den politiske hverdagen i perioden.

Den norske stat er delt opp etter maktfordelingsprinsippet til Montesquieu hvor Stortinget er den lovgivende og bevilgende makt, domstolene den dømmende makt og Regjeringen den utøvende makt. Regjerningens funksjoner og oppgaver er å iverksette vedtak som blir bestemt av Stortinget, fremme og utarbeide forslag til stortingsvedtak, ta seg av utenrikspolitikken, ha ansvar og kontroll over samfunnet og ta seg av statens eiendommer . Regjeringen er sammensatt av departementer som hver har sin minister eller statsråd. Departementene er delt inn i kategorier som spesialiserer seg innenfor et felt i politikken, som for eksempel utenriksdepartementet og finansdepartementet, slik at en skal ha bedre innsikt innenfor et område, enn å måtte kunne litt om alt. Hvem som er statsråder bestemmes ut av regjeringen, og hvem som kommer i regjering bestemmes ut av Stortinget ved valg. Det holdes stortingsvalg hvert fjerde år hvor folket stemmer frem det partiet de mener bør komme i regjering. Men det er ikke tilfeldig på valg dagen hvilke eller hvilket parti som danner en Regjering, på forhånd blir det diskutert rundt forskjellige regjeringsalternativ, og til valget 2013 finnes det i mine øye 5 alternativ... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn