Vær og klima - Sammendrag
- Vgs - Studieforberedende Vg1
- Geografi
- Ingen karakter gitt
- 8
- 3194
Vær og klima - Sammendrag
Geografi prøve, en sammendrag fra hele kapitlet. Tatt med det viktigste. Kapittel 5.
Vær og klima - Temperatur, nedbør og vind er viktige deler av værmeldingen. Været er noe vi opplever nå. Klima er gjennomsnittsværet for de ulike årstidene.
Temperatur
Nedbør
Vind
De globale sirkulasjonene
Regionale lokale luftsirkulasjoner
Klimasoner
Tropiske orkaner – Hurricanes, sykloner og tyfoner
Tornadoer
Det norske klimaet
Klimaendringer
Utdrag
Temperatur
Være er noe vi opplever her og nå. Med klima mener vi gjennomsnittsværet for de ulike årstidene. Sola står høyt på himmelen noen steder, mens den på andre steder står lavt. Stolstråling er sterk hele året nær ekvator Tropene. Noe som gir høy lufttemperatur og små forskjeller mellom årstidene. Varm luft og varmt vann føres fra lavere mot høyere breddegrader, kald luft og kaldt vann føres motsatt vei. Høye breddegrader og lave breddegrader ligger også bak temperaturforskjellene på jorda.
Nedbør
Nedbør kommer fra skyer som er dannet i troposfæren, den nederste delen av atmosfæren. Vi skiller mellom ulike sky typer, blant annet etter hvor høyt de ligger. Dem består av små vanndråper eller ispartikler. All luft inneholder fuktighet i form av vanndamp. Varm kan holde på mer vanndamp enn kald luft. Når varm luft blir tilstrekkelig avkjølt kan ikke lufta hole opp all vanndampen, noe av vanndampen kondenserer til vanndråper og det kan dannes nedbør. Nedbør oppstår når fuktig luft blir avkjølt. Det skjer når sol oppvarmet luft stiger til værs eller når luft blir pressa til værs av fjell.
Vanndamp kondenserer på små salt eller støvpartikler i lufta og danner skyer. De små vanndråpene i skyen kolliderer med hverandre og smelter sammen til større. Tilslutt kan dråpene bli så store at de faller til jordoverflaten som regndråper. På høyere breddegrader er det vanlig at vanndråper fryser til is, iskrystaller trekker så til vanndamp som fryser og danner snøkrystaller. Når det blir stort nok faller det mot jordoverflaten. Temperaturen i de nederste luftlaget avgjør om det skal komme snø eller regn.
Tre ulike typer nedbør:
• Konvektiv nedbør – Når sola varmer opp landoverflaten, varmer landoverflaten opp lufta over. Da stiger lufta og den blir avkjølt. Da faller det konvektiv nedbør.
• Orografisk nedbør – Når vinden blåser inn mot høyt land eller fjellkjeder og lufta blir presset til værs, dannes orografisk nedbør. Nedbøren kommer da fra lave lagskyer på losiden(vindsiden) av fjellene. Her kan det blir store nedbørmengder.
• Frontnedbør – Når varm luft møter kald luft, kan det dannes frontnedbør. Varmlufta, som er lettest, blir presset til værs over den kalde lufta... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
