Termofysikk. Notater til prøve

- Vgs - Studieforberedende Vg2
- Fysikk 1
- Ingen karakter gitt
- 4
- 3
- Word2007
Sammendrag: Termofysikk. Notater til prøve
Notater til kapittelet termofysikk i fysikk 1. Inneholder formler og tekst som er gode å bruke på prøve.
Utdrag
Sammendrag
Molekylbevegelser: stoff i alle aggregattilstander – fast stoff, flytende stoff og stoff i gassform- består av atomer og molekyler i stadige bevegelser.
Temperatur: Temperatur i et legeme er et mål for den gjennomsnittlige kinetiske energien til atomene/molekylene i legemet.
Absolutt temperatur: Absolutt temperatur har bare positive verdier. Nullpunket, 0 K, ligger på 273,15 °C, som er det absolutte nullpunk. Sammenhengen mellom termodynamisk eller absolutt temperatur T og celsiustemperaturen t er T = 237 K + t.
Indre energi: indre energi er kinetisk og potensiell energi til molekylene og atomene i et legeme. For indre energi bruker vi også navn som varmeenergi, termisk energi og kjemisk energi.
Varme: Varme er energi som blir overført fra ett legeme til et annet pågrunn av temperaturforskjell.
Termofysikken 1. lov: Termofysikkens 1. lov sier at endringen i den indre energien, ΔU, i et system er lik summen av varme, Q, inn til systemet og arbeid, W, på systemet. ΔU = Q + W
Arbeid ved volumendring: Hvis en gass utvider seg, gjør den et arbeid på omgivelsene. Når gassen blir presset sammen, gjør omgivelsene et arbeid på gassen.
Varmeisolert prosess: En varmeisolert prosess er en prosess uten varmeutveksling med omgivelsene. Da er Q = 0, og ΔU = W. Et annet navn på varmeisolert prosess er adiabatisk prosess.
Energiloven: Energiloven sier at energi ikke kan bli skapt av ingenting, og at energi heller ikke kan forsvinne. Den kan bare skifte form.
Termofysikkens 2. lov: loven sier at varme ikke av seg selv kan gå fra et legeme med lav temperatur til et legeme med høyere temperatur.
Energikvalitet: Termofysikkens 2. lov kan også formuleres slik: Den samlede energikvaliteten minker i alle prosesser.
Varmestråling = temperaturstråling: Varmestråling, også kalt temperaturstråling, er elektromagnetiske bølger som sendes ut far alle legemer. Utstrålingen er avhengig av temperaturen.
Utstrålingstetthet: Utstrålingstetthet M er den utstrålte effekten for et legeme per overflateareal.
Stefan-Boltzman lov: Fra et legeme med temperaturen T er den totale energi utstrålingen proposjonal med 4. potens av temperaturen. Utstrålingstettheten M er gitt ved Stefan-Boltzman lov M = σT4
Utstrålt effekt: Den samlede effekten et legeme utstråler, kalles effekt, L. For et legeme med utstrålingstettheten M og overflaten A er den utstrålte effekten L =AM.
Innstrålingstetthet: Innstrålingstetthet E er den innstrålte effekten et legeme mottar per overflateareal. På tilsvarende måte som for utstrålingstetthet beregnes innstrålt effekt som produktet av innstrålingstettheten og overflatearealet som mottar strålingen.
Wiens forskyvningslov: Et legeme med temperaturen T har maksimal utstrålt effekt per bølgelengde ved bølgelengden λtopp, der λtopp er gitt ved Wiens forskyvningslov. λtopp = a/( T)
Planckkurven: En kurve som viser hvordan strålingstettheten for et svart legeme ved en bestemt temperatur avhenger av bølgelengden, kaller vi en planckkurve... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn