Språkdebatten i Norge på 1800-tallet | Artikkel

Utdrag

Jeg har valgt å ta for meg 4 relevante og ikke minst viktige personer innenfor prosessen mot et norsk skriftspråk, den fjerde av disse personene er relevant å få med i den forstand at han blir regnet som en av de viktigste personene under språkdebatten i Norge på 1830-tallet.
De 4 personene jeg har valgt å ta for meg er Henrik Wergeland, Ivar Aasen, Knut Knutsen og Johan Sebastian Welhaven.
Etter unionsbruddet med Danmark i 1814 ble det etter hvert et stort skille mellom det danske skriftspråket og det norske talespråket. På 1830- tallet oppstod det en språkdebatt om hvorvidt dette var hensiktsmessig, og man kom frem til 3 forskjellige løsninger.

Beholde det danske skriftspråket, fornorske det danske skriftspråket og danne et helt nytt skriftspråk basert på norske dialekter.

Disse 4 mennene jeg har tatt for meg hadde hver sin mening i saken om hva som var best, 2 av disse gjorde at dette ble virkeliggjort, mens de to andre debatterte for sine meninger.

---

SKRIFTSPRÅKENE DANNER SEG
Ivar Aasen og Knud Knudsen har en stor betydning for norsk språkhistorie. Det er nemlig disse mennene som har dannet språkene vi i dag både skriver og snakker. På den tiden ble disse kalt landsmål og riksmål, slik vi i dag kjenner det som Bokmål og Nynorsk. Ivar Aasen stod for fraksjonen om et å danne et helt nytt skriftspråk basert på norske dialekter, og tok på seg arbeide om å lage et slikt skriftspråk. Knud Knudsen stod for de samme meningene som ...


---

IVAR AASEN
Ivar Aasen ble født i 5. august 1813 i Hovedbygda i Ørsta på Sunnmøre. Som 16 åring fikk Aasen jobb som huslærer. Senere tok han opplæring hos H.C Thoresen på Ytre Sunnmøre.

Det var tydelig at Aasen kjente til debatten rundt den norske språkreformasjonen på 1830-tallet. I 1836 skrev han nemlig en artikkel som het ”Om vort Skriftsprog” hvor tanken om et norsk skriftspråk ble presentert og som diskuterte hvilket grunnlag det skulle bygge på:... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn