Sammendrag Kap 4 Politikk og demokrati

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Idrettsfag Vg1
  • Samfunnsfag
  • Ingen karakter gitt
  • 8
  • 2188
  • Word2007

Sammendrag Kap 4 Politikk og demokrati

Oppgaven inneholder et sammendrag av kapittel 4 om politikk og demokrati. Sammendraget forklarer blant annet forskjellen mellom utøvende, lovgivende og dømmende myndighet samt diktatur og demokrati.

Bok: Standpunkt

Utdrag

Politikk er alt det som har med fordelingen av goder (gratis utdanning og helsevesen) og byrder (skatter og avgifter) å gjøre. Politikk handler også om å prioritere. Det er ikke nok penger til alt, derfor er en av politikernes oppgave å bestemme hvilke områder som skal få penger. I tillegg til riktig fordeling, handler også politikk om økonomisk vekst.
Makten i Norge er basert på Montequieus maktfordelingsprinsipp. Montequieu mente at den som har makt, kan missbruke den. Derfor mente han at statsmakten må fordeles på 3
• Utøvende myndighet (regjerningen, lager lovene)
• Lovgivende myndighet (stortinget, vedtar lovene)
• Dømmende myndighet (domstolene, dømmer etter lovene)
Vi sier at dagens politiske samfunn er pluralistisk – det vil si at makten er delt mellom mange. Den politiske makten er ikke bare delt mellom disse, men også mellom for eksempel medier og organisasjoner.
Det finnes ulike måter å styre et land på:
• Diktatur – her er det en eller få personer som har makten i landet. Det som kjennetegner et diktatur er maktkonsentrasjonen og liten frihet for vanlige innbyggere.
• Enmannsdiktatur – her er det en person som sitter med all makten i landet. Et eksempel på et slikt diktatur er Adolf Hitler.
• Oligarki eller fåmannsvelde – her er makten konsentrert, men delt på flere enn en person. Dette er vanlig i land hvor bare et politisk parti er lovlig.
• Demokrati – her er det folket som bestemmer hvem som skal ha makten i landet. Folket i landet stemmer på uvalgte personer som de mener passer best til å styre landet.
I Norge kan du stemme når du er 18 år. Du må også være Norsk statsborger for å kunne stemme.
Norge er en rettsstat. Det vil si at staten utøver sine oppgaver på grunnlag av vedtatte lover og regler. I Norge finner vi disse i Norges lover. Rettsstaten må være forutsigbar og sikre alle innbyggere lik behandling, altså ingen skal straffes uten lov og dom.
Styreformen her i Norge er demokratisk (folket bestemmer), parlamentarisk (regjeringen er avhengig av flertall i stortinget) og monarki (kongehus).
Vi kan kalle vår form for demokrati for et representativt demokrati. Det vil si at innbyggerne gjennom valg velger en gruppe representanter som skal fatte politiske vedtak på vegne av folket. Dette finner vi på 3 nivåer: kommunestyre, fylkesting og stortinget... Kjøp tilgang for å lese mer

Sammendrag Kap 4 Politikk og demokrati

[2]
Brukernes anmeldelser
  • 14.05.2014
    Veldig bra! Godt og fyldig innhold
  • 12.06.2015
    Skrevet av Elev på Vg2
    fsdfsdsdfsdfsdfssdfsdfsdfdfssdfsdfsdf