Radioaktivitet | Sammendrag

- Vgs - Studieforberedende Vg1
- Naturfag
- Ingen karakter gitt
- 5
- 2305
Radioaktivitet | Sammendrag
Her finner du et sammendrag om radioaktivitet. Sammendraget beskriver de viktigste begrepene innenfor radioaktivitet, og er et bra supplement ved øving til prøve i naturfag. I sammendraget kan du bl.a. lese om hva radioaktiv stråling består av, og hvilke typer stråling som inngår i radioaktiv stråling. I tillegg kan du lese om faren ved radioaktivitet, og hvilke skader det kan føre til. Sammendraget beskriver også begrepene fusjon og fisjon.
Utdrag
Noen grunnstoffer er radioaktive, det betyr at de sender ut radioaktiv stråling. Det er en naturlig strålingsmengde på jorda som vi kaller bakgrunnsstråling, bakgrunnsstråling kommer fra verdensrommet og fra naturlige radioaktive stoffer i jordskorpa. Med dagens teknologi er det mulig å framstille kunstige radioaktive stoffer. Radioaktiv stråling brukes i forskning og medisinske undersøkelser/behandlinger.
Levende organismer som blir bestrålt blir ikke radioaktive, men strålingen kan skade de levende organismene. Skadene som følger øker jo høyere stråledosen er.
Sikkerheten ved radioaktive stråler er viktig, det er viktig å hindre at levende organismer blir utsatt for høye stråledoser eller radioaktive kilder. Det er viktig å hindre spredning.
Ulike varianter av et grunnstoff har alltid det samme antall protoner og elektroner, men har forskjellige antall nøytroner i kjernen. Vi kaller varianter av et grunnstoff for ulike isotoper. For eksempel karbon: C-12 eller C-14. C-12 har 6 nøytroner og C-14 har 8 nøytroner og 6 protoner (atomnummer).
Isotoper av forskjellige grunnstoff har samme antall protoner, men forskjellige antall nøytroner i kjernen.
De fleste atomer er stabile og endrer seg ikke over tid. Radioaktive stoffer inneholder atomer med ustabile kjerner. For å bli mer stabile må kjernene omgruppere partiklene eller sende ut kjernepartikler. For eksempel uran, radon og plutonium. Grunnstoffer med stabile og ustabile isotoper er cesium, jod og karbon.
Uran (U) har en ustabil kjerne og er et eksempel på et stoff som avgir alfastråling. Urankjernen sender ut en alfapartikkel som består av to nøytroner og to protoner, det som er igjen er ikke lenger uran, men thorium med 90 protoner.
Alfastråling er en strøm av alfapartikler, som består av to protoner og to nøytroner. Et grunnstoff som avgir alfastråling, blir omdannet til et nytt grunnstoff. Atomnummer reduseres med to og massen med fire.
Thorium (90) har en ustabil kjerne og sender ut betastråling. Betastrøm er en strøm av betapartikler. Et nøytron blir omdannet til et proton og et elektron. Elektronet sendes med stor fart ut av kjernen. Protonet bli igjen. Det nye atomet blir da Pa med 91 protoner.
Betastråling er en strøm av elektroner. Et grunnstoff som avgir betastråling, omdannes til et nytt grunnstoff. Atomnummeret blir større, atommassen endres ikke.
Gammastråling er elektromagnetisk stråling. Det er overskuddsenergi etter at et stoff har sendt ut alfa- eller betastråling.
Gammastråling er elektromagnetisk stråling. Den sendes ut av atomkjerner som har sendt ut alfastråling eller betastråling, men som fortsatt... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn