Prosjektoppgave i geofag om Tsunamien i Indiahavet

Utdrag

Forord
Jeg har valgt å bruke dette prosjektarbeidet til å fordype meg litt i den fryktelige tsunamikatastrofen i Indiahavet i 2004. Tidligere har jeg lest og vinklet interessen inn mot de faktiske ødeleggelsene og de enorme tapene av menneskeliv. At en slik katastrofe kunne oppstå og ramme de enerådige menneskene, viser oss nok en gang hvor sårbar vi mennesker er ovenfor den mektige naturen.

Gjennom dette prosjektet ønsket jeg å ikke bare se på konsekvenesene av Tsunamikatastrofen, men også prøve å få svar på spørsmål angående hvordan Tsunamien oppstod, hvorfor den slo til så uventet, hvilke skader miljøet/økosystemet fikk og hvordan kan man i fremtiden kan hindre en ny naturkatastrofe av dette kaliberet. Hva har vi lært av Tsunamikatastrofen i 2004?

Tsunamier
Tsunami betyr “plutselig bølge i havn”. En tsunami er en havbølge, eller en serie havbølger. Dette er havets farligste bølge, derfor kan den være ødeleggende over store kyststrekninger. Tsunamien er først og fremst livsfarlig når den kommer inn på grunnere vann. Ute på havet er tsunamibølgene ganske lave, ofte godt under en meter. Men de er enormt dype og lange.

I Norge er tsunamier sjeldne. Farvannet i Norge er seismisk stabil i forhold til Stillehavet. Tsunamier her til lands oppstår ikke som følge av jordskjelv, men heller som følge av underssjøiske skred. I Loen i 1936 feide en tsunami inn over land, og den nådde så langt som 70 m innover land. I 1888 i Trondheim oppsto det en tsunami bølge som følge av et undersjøisk skred i havneområdet. Det ble sagt at bølgen vokste opp fra ingenting mellom Munkholmen og Ilsvika. 1 mann omkom. I 1934 oppsto et jordras i Tafjord på Vestlandet. Masse jord raste ut i vannet i fjorden og skapte en stor flodbølge, som tok livet av 41 mennesker. En tsunami så stor som den som ble skapt i Det Indiske Hav, har vi aldri opplevd i Norge... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn