Bærekraftig utvikling | Rapport

Utdrag

Det er en nær sammenheng mellom fattigdom, miljøproblemer og økonomisk utvikling. Fattigdom og økende befolkning legger et stort press på miljøet mange steder. De som er fattige kan ofte ikke ha noe annet valg enn å drive rovdrift på jord, skog og andre naturlige ressurser. Mennesker blir presset til å arbeide mer enn sin yteevne, for å overleve.
Andre flytter inn til byene, for å få det bedre. Der må mange av dem bo i slumstrøk med mangel på infrastruktur, vann og kvalitetslosji. Dersom fattige land ikke har andre valg enn å ødelegge miljøet for å overleve, er dette det første problemet man må ta tak i. U-land har i gjennomsnitt fire ganger så stor befolkningsvekst som I-land. Det å få barn tror de øker familienes inntekter, sikrer alderdommen og øker sjansen for omsorg når man blir gammel.
Dette behovet synes jeg bør kunne reduseres ved barnebegrensning kombinert med en sosial utvikling i de ulike landene. Med en utvikling av sosiale sikkerhetsnettene kan dermed en ikke-bærekraftig utvikling unngås. Man vil ikke trenge å få barn for å få ”pensjon” i fremtiden.
Jeg mener at det ikke er vits i at en del verden jobber hardt for bærekraftig utvikling, mens den andre delen ikke gjør det. Det er hele verden som får lide under konsekvensene, derfor bør også hele verden samarbeide.
De rike landene har også utfordringer, men ikke så store som i enkelte U-land. Selv om vi tar vare på ressursene og ikke har ”høy” befolkningsvekst, har I-land et høyt ressursforbruk som kan ødelegge det økologiske livsgrunnlaget.
For eksempel bruker en person i et rikt land like mye energi som ca. 80 mennesker i et veldig fattig land. Overforbruk ”forurenser” miljøet og driver rovdrift på ressursene. Dette fremmer ikke bærekraftig utvikling, men svekker heller naturens overlevelsesevne.
Det er viktig med en bærekraftig økonomisk utvikling. Bekjemping mot fattigdom kan skape en god utvikling. Det betyr at man må fordele velstanden mer rettferdig. Verdenskommisjonen har slått fast at man kan oppnå en bærekraftig utvikling til tross for de problemene og de negative utviklingene vi kan se. Det som trengs er økonomisk vekst i u-landene, som forhåpentligvis vil senke ressursbruken.

Pilarene henger sammen
Jeg mener at handelsbegrensende tiltak mellom U-land og I-land bør begrenses mest mulig, for å sikre U-landenes økonomiske vekst. I dagens Norge har vi en sterk beskyttelse av varer fra landbrukssektoren . Dette utelukker mange produkter fra U-land på det norske markedet. Slik er det i mange I-land. Ikke bare minsker dette den økonomiske veksten til U-landene, dette fører også til høyere priser i I-landene. Dette betyr blant annet at den sosiale velstanden i I-landene svekkes, samt at disse ofte må sette naturen under større press enn det behøves. For eksempel har Norge i Botswana hjulpet til med å bygge slakterier som produserer kjøttvarer som kunne vært eksportert til Norge. På grunn av tollsatser er ikke dette økonomisk forsvarlig. Et av produktene som hindres er corned beef , som ikke produseres i Norge. Det finnes flere slike eksempler.
Jeg tror at utveien er å få produksjon og forbruk til et bærekraftig nivå. Slik er det ikke nå, både produksjon og forbruk har variasjoner. Det som... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn