Portrettintervju Jeanne D'arc

Utdrag

Døren bak meg lukker seg med et klikk, idet jeg trer inn i det store ovale rommet. Veggene bærer en mørk klassisk vinrød farge, og marmorgulvet så vidt puster de pre - barokke olivengrønne gardinene om anklene. Malerier i de vakreste gullrammer henger tett, og et sjakkbrett med kongen liggende overende står på ett kobberbord inn mot veggen. I den andre enden av rommet står et enormt piano. Det er som et monotont slør omkranser rommet. Litt nifst er det hele.

Innerst i rommet sitter kvinnen jeg er kommet for å snakke med, Jeanne d`Arc. Hun er en mektig skikkelse. Noe sier meg at jeg bør være ydmyk, kanskje knele, må gjøre alt hun ber meg om. Uten at hun har sagt meg noen ting. Hun legger så vidt merke til meg i det jeg kremter svakt, hun smiler og gjør en rask gest for å invitere meg til å sitte.

Jeanne d`Arc, eller Jeanne som hun ber meg kalle henne hilser høflig. Stemmen hennes er svak, men likevel kraftfull, hun høres sliten ut, sliten, men tilfreds... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn