Popper vs Kuhn.

Utdrag

Karl Raimond Popper (1902 – 1994) var en forgrunnsfigur innenfor områder som vitenskapsfilosofi, metodelære og kulturfilosofi på 1900-tallet. Han ble født i Wien i Østerrike.
Popper er mest kjent for sine teorier om falsifikasjonisme og hva som skiller vitenskap fra «påstått vitenskap», eller «pseudovitenskap», som astrologi, psykoanalyse og spekulative teorier om historieutvikling. Hvordan kan man vite at man er på sporet av sannheten innenfor vitenskapens sannhetssøken? Hvorfor er f. eks Newton og Einsteins teorier vitenskapelige, mens astrologiske teorier ikke er det?
Kjernen i falsifikasjonismen er at det er umulig å verifisere (bekrefte) en hypotese helt og holdent, fordi den i prinsippet alltid vil kunne fordrives av en bedre teori, men at det er desto viktigere å forsøke å falsifisere (avkrefte) den. Newton og Einsteins teorier kan falsifiseres i motsetning til vage spådommer som: «det vil skje viktige ting på kjærlighetsfronten i denne måneden». De presiserer at situasjoner som er slik at hvis de ikke inntreffer, så ville dette falsifisere teoriene. Fornuftig og fruktbar vitenskapelig praksis søker å øke graden av hypotesenes falsifiserbarhet, og jo flere falsifikasjonsforsøk en hypotese har overlevd, dess sterkere står den. Ekte vitenskap skiller seg fra andre former for kunnskap ved evnen til selvkorrigering; man lærer ikke av å feile, men av å konstantere at man tar feil. ( http://www.snl.no/Karl_Popper )
Popper anser vitenskapen som kumulativ, fordi den bygger videre på allerede eksisterende kunnskap, samtidig som den stadig korrigerer og forbedrer sine teorier... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn