Opplysningstiden og den franske revolusjon
- Vgs - Studieforberedende Vg2
- Historie
- 5
- 7
- 2395
Sammendrag: Opplysningstiden og den franske revolusjon
Oppgave i historie om opplysningstiden. Teksten er delt inn i undertemaer som sjuårskrigen, den franske revolusjon, økonomisk fremgang i Europa og John Locke.
Studienetts kommentar
Trenger du stoff om opplysningstiden eller de andre epokene i historien? Vi har en omfattende oversikt over tidsperiodene i norsk litteraturhistorie her.
Innhold
Sjuårskrigen med ettervirkninger
Uavhengighetskrigen og USAs selvstendighet
Den franske revolusjonen
Den franske revolusjonen.
Revolusjonens fase 1 (1789-1791):
Revolusjonens fase 2 ( 1792-1795):
Revolusjonens sluttfase (1795-1799):
Hva ble resultatet av revolusjonen for Frankrike?
Revolusjonens betydning for Europa:
Storbritannia, økonomisk framgang og opplysningstida
John Locke en forløper for opplysningstida
Edmund Bruke kritiserer den franske revolusjonen
Utdrag
Opplysningsfilosofien bygde på fornuften. Denne tankeretningi oppstod i England og spreidde seg seinare til Frankrike og Tyskland og fleire andre land. Opplysningsfilosofien gjekk mot mykje av den læra som adelen og kyrkja stod for. Gamle sanningar var ikkje lenger opplagde, så sant dei ikkje kunne forsvarast logisk.
Opplysningstida var en tankeretning som var kjent for hele Europa på 1700-tallet, og som hadde sterkt fotfeste i Frankrike. Opplysningsfilosofene gikk til angrep på alle gamle autoriteter. De hevdet at all argumentasjon som ikke bygde på fornuften, var ugyldig. Det var ingen fornuftige grunner til at noen skulle herske over andre og ingen fornuftige grunner til å hevde at mennesker ikke blir født like. Et lands styre kan ikke kalles lovlig hvis det ikke bygger på folkeviljen (folkesuverenitetsprinsippet). Franskmannen Montesquieu utformet maktfordelingsprinsippet: Statsmakten består av tre deler: (1). den utøvende makt, (2).den lovgivende makt og (3) den dømmende makt... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
