Sammendrag om bevegelseslære

- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Treningslære 2
- 6
- 6
- 2779
Sammendrag om bevegelseslære
Oppgaver i bevegelseslære som forklarer en rekke ord og uttrykk. Oppgaven fokuserer blant annet på motorisk program, reflekser, motbevegelse, sentralbevegelse, stem og krefter.
Innhold
Hva er motorisk program?
Hvilke grunnleggende reflekser har vi?
Gjør rede for motbevegelse og svikt.
Hvilken betydning har armene for satsen.
Gjør rede for en sentralbevegelse kom med et praktisk eksempel.
Hva er forskjellen mellom igangsetning og hastighetsøkere.
Hva er et stem?
Forklar Hills kurve med et praktisk eksempel.
Hva er en sammensatt bevegelse?
Hva er forskjellen mellom indre og ytre krefter?
Kraft pr. kvadratcentimeter muskeltverrsnitt
Hva er forskjellen på indre og ytre krefter?
Gjør rede for treghetsmoment.
Forklar ordene delspinn og sentripetalkraft
Utdrag
3. Gjør rede for motbevegelse og svikt.
Du går ned for å hente sats hofte, kne og ankelleddet. Det er en innledende rask bevegelse som vi kaller motbevegelse, eller noen ganger svikt. Begrepene sats og svikt forbinner vi gjerne med noe som har med hopp og fraspark og gjøre, der hofte – kne og ankelleddsstrekkerne er spesielt aktive. Dette bevegelses mønsteret finner vi igjen i et mangforld av bevegelser. En sats er en arbeid, og skal hoppet bli langt, må det et stort arbeid til. Arbeidet er avhengi av den muskelkraften som kroppens strekkapperat kan utvikle, og av denne kraften får virke over en viss tid eller vei. Arbeidsveien skaffer du deg ved å gå ned i knærne og kraften utvikles ved å aktivere så mange som mulig motoriske enheter. Det siste gjør du gjennom å foreta en motbevegelse. Bevegelsen nedover bremses opp, og dette arbeide er et eksentrisk muskelarbeid. Oppbremsningen aktiverer strekkmuskalturen når utspring og feste fjerner seg fra hverandre. Eksentrisk muskelarbeid fører til stor kraft utvikling, og det en gunstig innledning til den konsentriske fasen som følger. Motbevegelsen fører til en god strekking av de aktive musklene, og når muskelen strekkes over sin hvilelengde, kan den utvikle større kraft. Det henger sammen med den kraften som bindevevet og muskelens tverrbroer utvikler for å motsette seg og bli strukket, altså en strikk effekt. Denne kraften får vi i tilegg til selve muskel kontraksjonen. Enda et forhold gjør... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn