Novelle om rasisme og innvander

Utdrag

Vi hadde nettopp krysset elva. Det var her jeg måtte gå til fots resten av veien, fordi mor ikke hadde råd til å kjøre meg lenger. Selv om hun hadde fått bensin av den rike onkelen min, var det ikke nok til at hun kunne kjøre meg helt bort. Onkelen min var nok klar over at det ikke holdt. Selv om det føltes ut som om vi hadde nådd horisonten gjentatte ganger, hadde han mer en nok penger til å betale for bensinen som trengs. Endringen I formuen hans hadde knapt vært merkbart.

Moren min, Gong de Tian, er Kinesisk, og derfor var hun ikke veldig populær der onkelen min bodde. Alle innbyggerne I den byen hatet utlendinger. Derfor ble de fleste utlendinger plassert i fattige landsbyer. Faren min flyttet fra storbyen til en av landsbyene for å bo sammen med moren min. Det var rett og slett ikke akseptabelt at moren min kunne bo i storbyen blant det «vanlige» byfolket. De hadde store problemer med økonomien, fordi det ikke var mulig å skaffe en jobb i landsbyen der man kunne tjene nok penger til hele familien. Det var derfor jeg var på vei til onkel.

Jeg hjalp mor med å dytte bilen så den fikk starta opp igjen. Hvis du hadde hørt hvordan bilen hostet videre bortover grusveien, hadde du ikke hatt mye tro på at den skulle klare seg hele veien hjem. Moren min gråt mens hun vinket til meg, og jeg stod der helt alene på sletta, i regnet. Stod å så på den falleferdige bilen som sakte men sikkert forsvant inn i horisonten... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn