Notater til Rom Stoff Tid Fysikk 1

Utdrag

Kapittel 1:
Med en modell mener vi ofte at et naturfenomen som vi studerer, slik at vi kan trekke på kjente erfaringer. En viktig hensikt med en modell er å finne fram til begreper og størrelser – og sammenhengen mellom dem – som vi kan bruke når vi vil beskrive det naturfenomenet vi studerer.
Refleksjonsloven:
Innfallsvinkelen, i, og refleksjonsvinkelen, r, er like store.
"∝" r= ∝i
Når vi oppdager at det alltid er en bestemt sammenheng mellom fysiske størrelser, sier vi at vi har funnet en naturlov. Ofte kan en naturlov formuleres matematisk slik som erfaringene fra refleksjonsforsøk kan formuleres i refleksjonsloven.
En annen lovmessig sammenheng kaller vi en hypotese.

Kapittel 2:
Bølger er svingninger som brer seg.
Den y-verdien som loddet har på et bestemt tidspunkt, kaller vi utslaget y for svingebevegelsen det tidspunktet.
Maksimalutslaget kaller vi amplituden. Amplituden har samme verdi over og under, målt fra likevektspunktet.
Tida pendelen bruker på en hel svingning, kaller vi svingetida eller perioden T.
Samme svingetilstand er samme utslag og samme fartsretning.
Frekvensen definerer vi som antallet hele svingninger per tid. En svingning blir:
f= 1/T
Den felles svingefrekvensen f for punktene i en bølge kaller vi frekvensen til bølgen.
Bølgelengden λ til en bølge er den minste avstanden mellom to punkter på bølgen som er i samme svingetilstand, dvs. som har samme utslag og samme bevegelsesretning. Ofte sier vi det bare slik: bølgelenden er avstanden mellom to nabotopper på bølgen.
Tversbølger skjer på tvers av utbredelsesretningen på bølgen.
Langsbølger foregår langs utbredelsesretningen til bølgen.
Når to punkter på bølgen er i samme svingetilstand, dvs. at de har samme utslag og beveger seg i samme retning, sier vi at de er i fase. (Fase er et gresk ord for tilstand)
Bølgeformelen; Sammenhengen mellom bølgefart, frekvens og bølgelengde er:
v=fλ

Med resultantutslaget av bølgene et sted på fjæra mener vi det faktiske utslaget fjæra får under påvirkning av to eller flere enkeltbølger. Med den algebraiske summen av utslagene mener vi summen av det enkeltutslagene ville ha vært hver for seg, regnet med fortegn.
Når to eller flere bølger opptrer samtidig på samme sted, overlagrer de: resultatet blir lik den algebraiske summen av ut utslagene bølgene ville hatt hver for seg... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn