Kapittel 5 - Stråling | Sammendrag

- Vgs - Studieforberedende Vg1
- Naturfag
- 6
- 12
- 3147
Kapittel 5 - Stråling | Sammendrag
Her finner du er sammendrag fra kapittel 5 "Stråling" fra Naturfagsboka "Naturfag 5". Sammendraget inneholder 13 sider med stikkord, illustrasjoner og svar på oppgaver fra boka (2011). I sammendraget kan du bl.a. lese om elektromagnetisk stråling, spektere, verdensrommet, sola, nordlys, drivhuseffekten og ozonlaget. Sammendraget er perfekt for deg som skal øve til prøve i naturfag, og spesielt hvis du bruker denne boka.
Innhold
5B: ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
5C: SPEKTERE
5D: VERDENSROMMET:
5E: SOLA
5F: NORDLYS
5G: DRIVHUSEFFEKTEN
5H: OZONLAGET
Utdrag
Det elektromagnetiske spekteret består av stråling med ulike bølgelengder. Kortbølget stråling inneholde fotoner med større energi enn langbølget stråling. Synlig lys er en liten del av det elektromagnetiske spekteret.
– Stråling er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler.
– Frekvensen til en bølge er et mål på hvor fort bølgene svinger opp og ned.
– Frekvens = antall bølger pr.sek
– En bølgelengde er avstanden mellom to bølgetopper.
– Elektromagnetiske strålinge: Lys er et spesialtilfelle av elektromagnetisk stråling. Elektromagnetisk stråling trenger ikke noe stoff for å bre seg, og beveger seg i tomt rom med lysfarten 300000 km/s.
...
Elektromagnetisk stråling oppstår når et elektron i et ytre energinivå i et atom faller til ett energinivå nærmere atomkjernen. Glødende faste stoffer, glødende væsker og sterkt sammenpressende gasser gir sammenhengende spekter.
Vi får emisjonsspektre hvis vi sende strøm gjennom en gass eller varmer den opp. Hvis lyset fra en kilde som gir et sammenhengende spekter, går gjennom en gass, får vi et absorpsjonsspekter.
Når «hvitt lys» treffer et prisme, brytes det opp i de forskjellige fargene som det hvite lyset egentlig består av, ved at lysbrytningsvinkelen for de respektive fargene er forskjellig. Det er det samme som skjer når lyset fra sola treffer regndråper og danner en regnbu..
...
– Sola er en gul stjerne.
– Sola er vår viktigste energikilde.
– Sola er bygd opp av hydrogen, noe helium og litt av andre grunnstoffer.
– I sentrum av sola er temperaturen omtrent 15 millioner grader celsius og trykket svært høyt.
– Solas energi kommer av fusjon(sammensmeltning) i de sentrale områdene.
– Sola mister ca 4,2 millioner tonn masse pr sekunde.
– Sola sender ut elektromagnetisk stråling fra mange lag med forskjellig temperatur. Det synlige lyset kommer fra fotosfæren. Temperaturen der er ca 5500 grader celsius.
– Solflekker er mørke flekker i fotosfæren som oppstår i områder med sterke magnetfelt.
– I solflekker er temperaturen lavere enn i områdene omkring, det er derfor de ser mørke ut.
– Solflekkaktiviteten varierer med en periode på 11år, men selv når det nesten ikke er solflekker, er det stor aktivitet på...
...
– Norge ligger geografisk gunstig plassert for observasjon av nordlys.
– Norge har derfor hatt en sentral plass i nordlysforskningen.
– Christopher Hansteen regnes som grunnleggeren av naturvitenskapen i Norge.
– Jorda har to magnetiske poler
– Hansteen arbeider med å kartlegge jordas magnetfelt. Denne kunnskapen kombinerte han med observasjoner av nordlys.
– Hypotesen til Hansteen: siden nordlyset opptrer i buer på himmelen, måtte nordlys buene være en del av en lysende ring – nordlysringen. Han hevdet at nordlysringen hadde sitt sentrum over den magnetiske nordpolen og ikke den geografiske.
– Konklusjon: Fra dette ledes vi til å anta at det må være en eller annen forbindelse mellom nordlyset og magnetismen i jorda.
...
– Ozonlaget beskytter oss mot det meste av UV-strålingen fra sola.
– Ozonlaget ligger fra 15 – 30 km over bakkenivå, i den delen av atmosfæren som heter stratosfæren.
– Mange blander begrepene ozonlag og drivhuseffekt, men det er to helt forskjellige ting. Ozonlaget hindrer UV-stråler i å slippe ned til jordoverflaten. Drivhusgassene hindrer varmstråling i å slippe ut fra jorda.
– Ozonlaget består av ozonmolekyler som er bygd opp av tre oksygenatomer(O3)
– Ozon både dannes og spaltes ced hjelp av sollyset.
– Balansegangen mellom dannelsen og nedbrytning av ozon som er avgjørende for tykkelsen... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn