Menneskesyn i dag og i antikken

Utdrag

Den greske antikken varte frå ca. 500 før Kristus til 500 år etter Kristus. Det ble dannet bystater som Athen og Sparta, der vitenskap, kunst og kultur ble drevet på same arena, og blei rekna som livsviktig. Særlig blomstra den antikke kulturen rundt 300 f.Kr. Då med idrettsarrangementer, som dei klassiske greske olympiske leikane. Her ble det skapt menneskelige idealar og et særegent fellesskap.
Grekarane dreiv idrett for idrettens eigen skuld, og det gjorde dei uten klede, altså nakne. Dei meinte at nakenheit var det mest naturlege og sterkaste uttrykket for det individuelle menneske.”I leken står mennesket naken for sin gud», var det sagt. Det viste utøvaren i si enkelheit, og framheva individets eigne prestasjonar. I antikken trudde ein altså på det holistiske menneskesynet, der heilheita i mennesket står i sentrum. Harmoni stod også i sentrum. Ein meinte at menneske skulle utvikle alle ferdigheiter med seg sjølv. Det å utvikle kroppslege eigenskapar og ferdigheter blei rekne som ein måte å utvikle heile mennesket. Grekarane trudde på eit handlande menneske som stadig søkte mot det perfekte og at idretten framheva det vakraste i menneske. Under utøvelse av idrett skulle menneskets kropp vere avbalansert og harmonisk i rørslene. Kroppen skulle ikkje sjå utmatta ut, ein skulle ikkje vise svakheit, så lange løp, eks maraton blei ikkje arrangert... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn