Makt, media og demokrati - Revolusjonen i Egypt i 2011

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Høgskole og universitet 2. år
  • Annet
  • 6
  • 16
  • 4470
  • PDF

Makt, media og demokrati - Revolusjonen i Egypt i 2011

Den historiske revolusjonen i Egypt i 2011.

Hva slags media rammer kommer til uttrykk i portrettene av Mubarak og brorskapens revolusjon i de tre mest kjente norske avisene Dagbladet, VG og Aftenposten?

Semesteroppgave i media faget på UiA

1.1. Problemstilling
Hovedtematikken for denne oppgaven er den historiske revolusjonen i Egypt i 2011. For å avgrense og konkretisere fokuset har jeg valgt følgende problemstilling med tilhørende underproblemstiling.

• Hva slags media rammer kommer til uttrykk i portrettene av Mubarak og brorskapens revolusjon i de tre mest kjente norske avisene Dagbladet, VG og Aftenposten?
• Brorskapet var det få aviseleserne i Norge som kjente til, men hvordan ble det ukjente definert, gjort kjent, og brakt inn og konkretisert av mediene?

Jeg vil diskutere medieretorikerne Robert Entmans forståelse av bakgrunnen for at nyheter opptre på en bestemt måte og bruker Brian McNair (2007) og en rekke andre medieretoriker om Framing theory for å belyse maktstrukturer i nyhetsinnholdet.

Lærers kommentar

Supert!

Utdrag

1. Introduksjon
Media og politikk er faktisk uatskillelige og de har et tett samarbeid. Media har bestemt mye av politiske, ideologisk, og også økonomisk makt. Media setter dagsorden, de bestemmer hva som skal ha på saken (politisk makt), hvilken vinkling de skal ha på saken (ideologisk makt), og vil gjennom dette påviker politikerne og deres beslutninger. Samtidig trenger politikere mediene for å publisere og informere folket om deres aktiviteter, spesielt i en valgkamp. Media er en plattform for å få eksponering og popularitet, og dermed for å få stemmer for politikerne i den politiske arena. Hvis politiske aktører ønsker å få en plass i media, bør de holde seg til konvensjoner, og genre som er nødvendig av medieorganisasjoner for å prioritere konflikter, maktkamper og drama. Både trykte og elektroniske medier har en stor innflytelse i utformingen av den offentlige oppfattningen om spørsmål. Maktutredningen konkluderer med at media er et kraftig verktøy for å påvirke opinionen og forme sine politiske oppfatninger. For det første media setter et problem høyere enn andre, for det andre påvirker media velgerne, da de vil gjøre en evaluering på politiske aktører og endre kriteriene som brukes av publikum til å dømme dem (Østerud, 2002). Agenda setting og grunning er ikke den eneste kraften i media. Politiske saker kan bli avbildet og vises på ulike måter, og medienes velger å ramme det som kan brukes. Dette kan påvirke behandlingen av folket og politiske eliter på oppslutning på visse problemer (MacNair og Tveiten, 2007).

Er det riktig at media har kraftig makt i forhold til de politiske figurene i form av folkets oppfatning? Det kan være mulig å svare at hvilken som helst gruppe som har interesse eller politiske aktører kan skape ulike aktuelle problemstillinger som de synes er viktig, men deres dominans er ubetydelig mot media. I virkeligheten har media faktisk full kontroll over alle saker og måten de rapporterer nyhetene. Realitetene som vi får tilgang til gjennom media kan være realiteten som er skapt av media, og egentlig ikke representerer de faktiske situasjoner. Pressen har frihet til å håndtere problemet, som kan påvirke synspunktene til et samfunn. Det er mange norske politiske personligheter som er kjent av folket gjennom deres fremstilling i media. Dette beviser at det som oppfattes som god eller dårlig bilde av en politisk personlighet blant folket i hovedsak er avhengig av hva de kan få fra media, (Personlig kommunikasjon Tveiten, 2011).
... Kjøp tilgang for å lese mer

Makt, media og demokrati - Revolusjonen i Egypt i 2011

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.