Livet som bonde i middelalderen

Utdrag

Tidlig middelalder (ca 500 – 1000):
Etter en storhetstid ved Justinian og Konstantinopel på 500-tallet var det nedgangstider og pest på 600-tallet. Befolkningen ble kraftig redusert og flyttet fra byene til mer landlige strøk. De rikeste og mest fruktbare områdene gikk tapt og dette førte til en militarisering. Keiser Herakleios innførte theme-ordningen i ca år 641 og riket ble delt inn i militærdistrikter (themer). Frie bønder erstattet leietroppene, de fikk jord fra staten mot å utføre krigstjeneste. Rundt år 700, mot midten av tidlig middelalder og inn mot høymiddelalderen er føydalismen pregende for livet som bonde. Dette er en samfunnsstruktur i hele Europa. Kongen er lensherre og låner bort jord til vasaller (stattholder, undersått) som gjør krigstjeneste for han som tilbakebetaling. Vasallene kunne igjen utnevne undervassaler, som regel bønder. Ufrie bønder lånte jord mot å utføre pliktarbeid på gården. De fikk beskyttelse av vasallene og hadde også sin egen lille flekk hvor de dyrket egen mat. Båndet mellom konge og bonde var ikke-eksisterende og det var derfor vesentlig at kongen hadde et bra samarbeid med godsherren, som blir et slags mellomledd... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn